Nyttårsbrev fra Bullaren

Årets siste dag. Det er vått og grønt ute. Lykkelige kjøttmeiser, dompaper, ekorn, hakkespetter og skjærer skvatrer rundt i trærne, spiser jordnøtter og ribberester. Bare tuslende rådyr og listende katter rundt husknuten. Ikke en eneste mus i sikte. Museplagen ga seg etter tre  intense uker i oktober. Nå er det forholdsvis stille inni veggen, og fellene er stort sett tomme. Skogmus går i dvale, husmus fortsetter som vanlig. Altså – og heldigvis – de fleste var skogmus. Og nå håper jeg (med et djevelsk glis) at døm drukner noe så inni hæl…. ned i musebolene sine. Nei, jeg er ikke BITTER! Men bilen måtte på verkstedet, og elektrikeren bør tilkalles. For de av dere som leste FB-innlegget mitt oktober: mus gjør stor mental skade i tillegg til materiell skade. Men nå er jeg meg selv igjen, etter økter med Satyricon og Mayhem på full guffe. Det eneste jeg oppnådde var å bli en anelse mer fasinert av den “mørke siden”, men også nysgjerrig på rødvinen til vokalist Wongraven i Satyricon. Og musa fortsatte sin utrettelige gnagen.
Vi må ikke glemme Åke og Mumrik. Husrevene våre. Åke ble dessverre påkjørt og drept i sommer, som flere husker, og vi savner henne fælt. Lille Mumrik fikk ekstra omsorg og mat av oss helt til han i oktober traff på den grå villkatten “vår” Ugle, som også ville ha kjøttboller. Og det var skikkelig skummelt, for da flytta Mumrik bort på åkeren nærmere bonden Anders og fruen Anja, og siden har han bodd der. Vi regner med at han (Mumrik, ikke bonden!!) er på frierferd i disse dager, for nå er det snart parring. Kanskje han kommer innom oss utover våren, med en liten rød valp eller to?
Hva har egentlig skjedd i 2020? Jeg har jobbet hjemmefra, med verdens fineste utsikt og omgivelser. Sjakktrekket var å installere seg allerede første dagen i en fast arbeidskrok, med heve/senke-bord og kontorstol. I flere måneder var jeg kun her i Bullaren; ingen pendling til Norge, ingen bylarm og betong, ikkeno´ bilkaos og menneskemengder. Og skuldrene senket seg, hodet roet seg, konsentrasjonen varte og rakk, ingen avbrytelser, ingen BH, og pysjbuksa da, dere! Verdens beste arbeidsantrekk. Arbeidsmessig sett har året vært helt knallbra.
Det har heller ikke vært mulig å reise utenlands – også helt greit. Vi fikk tre turer til Skåne og Österlen. Alle gjennomført med ekstra varsomhet, ekstra avstand og en mengde sprit. Til hendene. Vi kan mene mye om hvordan Sverige har taklet 2020, men jeg er glad jeg bor på denne siden av grensa. Selv om det betyr pinne i nesa hver eneste uke, fordi vi pendler. Og her i Bullaren er det selvfølgelig ingen smitte. Life as usual, men med avstand og forsiktighet.
Da ses vi vel kanskje i det nye året? Det eneste sikre er at det ikke blir noe klemming med det første, men vi er vel ganske sikre på at det blir mange digitale møter også i 2021. Godt nytt år, folkens! Finn mening og gode møteplasser selv om vi har noen restriksjoner – dette tåler vi. 🙂

0 kommentarer

Siste innlegg