JAAA! Det er mai!

Dette må vel være den måneden jeg lengter mest etter i mørketiden. Mai er helt spesiell. Det lyse, det lette, det grønne, humlene, fuglekvitteret, mildere dager. Det begynner å ligne noe nå. Men jeg har ennå ikke begynt å så alle frøene som er kjøpt inn. Jeg har ikke skaffet god blomster- og plantejord. Jeg har ikke funnet fram “hagesakene”. Jeg har ikke ryddet i de to ignorerte pallekarmene. Og jeg har innsett at jeg er ikke en person som fortjener et helt veksthus. Altså – hvem forsøker jeg å lure? Det er mye bedre å se Mandelmanns gård på TV, enn å forsøke å leke “Marie og Gustav” ute i hagen her. Vi har bestemt at jeg må bevise at jeg faktisk kan stelle en ynkelig pallekarm før det er snakk om et helt jæ… drivhus. Ærlig talt; jeg hadde antakelig bare satt inn en stol, et bord, pledd og puter, og nytt livet med nesa i ei bok. Men jeg vil virkelig være en person som har jord på hender og knær, som planter og høster alt vi trenger av grønnsaker og urter. Jeg tror bare ikke at jeg er moden for det ennå, eller at jeg faktisk trenger det. Det er som på 90-tallet da alle skulle ha tatovering, og da ville i hvert fall ikke jeg ha det. Nå skal alle ha drivhus……
Akkurat nå titter jeg ut på åkeren “vår” gjennom ei splitter ny verandadør med vinduer hele veien. Det stikker opp noen grønne tufser her og der, noen bringebærstengler, mens mengder av hvitveis presser seg optimistisk opp og fram, til tross for kalde vinder her oppe på toppen. Til og med en liten rødstrupe titter innom. Lille Korre, et av to unge, overivrige ekorn, er sterkt fasinert av at hen kan se inn på oss. Med munnen full av jordnøtter og frø, knasker hen i vei med et tankefullt blikk (tror jeg da).
Det ser ut til at både villkatt og rev har flyttet for godt. Vi har ikke sett snurten av dem siden i vinter. Men den vi har sett snurten av er beveren Børre nede i “minielva”. Han gnager, feller og drar med seg både små og store trær ned i elva si, selv om flere havner tvers over veien vår. Dersom du er ute og tusler tidlig om morgenen kan du se Børre ta morgenstellet sitt, men da må du være veldig stille. Og det er ganske gøy å observere en liten bever i action.
Mens våren kommer til Bullaren, sitter jeg og tenker på Skåne. Sa jeg at jeg skal bli pensionär i Skåne? Ystad og omegn hadde full blomstring i blått, rosa og lilla, og grønne åkre allerede i mars. Se det, du! Da snakker vi klima. Kanskje det til og med blir et lite drivhus sånn om en 10 års tid?
Ha en flott mai, dere.


(Ikke så mange blomster her, men slottet Christinehof er ille gult og fint!)

0 kommentarer

Siste innlegg