Ekte lykke på 53-årsdagen

I unge år gjorde jeg alt for å slippe unna oppvasken. Dette svært lite spennende arbeidet med å vaske og tørke, som faktisk må gjøres etter at maten er lagd og fortært. Jeg viste aldri talenter når det kom til husarbeid, og har fortsatt litt dårlig samvittighet for at jeg alltid stakk meg bort – lurte meg unna. Nei, jeg ble aldri ”mors lille hjelper”.
Nå, derimot, nyter jeg tiden ved oppvaskkummen. Nei, vi har ikke oppvaskmaskin. Eller jo, det er meg. Jeg lar det varme vannet renne, spruter litt oppvaskmiddel oppi, lar kritthvitt skum danne seg i høye skyer, legger oppi glassene, finner fram svampen og skrubber ettertenksomt i vei. Blikket vender innover, mens glassene blir skinnende rene. Skyller. Setter til tørk. Asjetter får myk, sirklende behandling, hver kniv blir gnidd i langsomt tempo. Skyller. Legger til tørk. Jeg har lave skuldre, lav puls, og kjenner at det er godt å leve. Selv i 2021, med restriksjoner og stengte grenser. Vi kan ikke gjøre annet enn å være til stede i nuet. Og det er akkurat her, ved oppvaskkummen, jeg lever nå.
Mens oppvasken renner av seg tusler jeg en tur inn mellom gran- og furustammene. Grønne kroner høyt der oppe, glimt av blå himmel, spredte snøflak langsmed stien, men mest myke mosedotter, brukne greiner og et virvar av brune kongler; lange, tynne, små og runde. Den lille bekken har akkurat våknet etter kuldeperioden, hopper og renner, sildrer og fosser utfor igjen, som om våren skulle ha kommet til Bullaren. Kjøttmeis og svarttrost synger og lokker i solgløttet, mens svake fløyt høres fra dompapen. Reven bjeffer og roper på naboåkeren. Villkatten sitter med stolt nakke og skuer utover. Naturen trenger ikke Tinder. Ingen fare for one night stands, fyllesjuke eller annet lureri her i skogen.
Det var en gang en klok mann som sa: ”Skriv en sann setning hver dag”. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Dagens setning er: Jeg liker å vaske opp, men jeg hater fortsatt fiskepinner.

(Bilde fra juni 20)

 

0 kommentarer

Siste innlegg