Ekte lykke på 53-årsdagen

I unge år gjorde jeg alt for å slippe unna oppvasken. Dette svært lite spennende arbeidet med å vaske og tørke, som faktisk må gjøres etter at maten er lagd og fortært. Jeg viste aldri talenter når det kom til husarbeid, og har fortsatt litt dårlig samvittighet for at jeg alltid stakk meg bort – lurte meg unna. Nei, jeg ble aldri ”mors lille hjelper”.
Nå, derimot, nyter jeg tiden ved oppvaskkummen. Nei, vi har ikke oppvaskmaskin. Eller jo, det er meg. Jeg lar det varme vannet renne, spruter litt oppvaskmiddel oppi, lar kritthvitt skum danne seg i høye skyer, legger oppi glassene, finner fram svampen og skrubber ettertenksomt i vei. Blikket vender innover, mens glassene blir skinnende rene. Skyller. Setter til tørk. Asjetter får myk, sirklende behandling, hver kniv blir gnidd i langsomt tempo. Skyller. Legger til tørk. Jeg har lave skuldre, lav puls, og kjenner at det er godt å leve. Selv i 2021, med restriksjoner og stengte grenser. Vi kan ikke gjøre annet enn å være til stede i nuet. Og det er akkurat her, ved oppvaskkummen, jeg lever nå.
Mens oppvasken renner av seg tusler jeg en tur inn mellom gran- og furustammene. Grønne kroner høyt der oppe, glimt av blå himmel, spredte snøflak langsmed stien, men mest myke mosedotter, brukne greiner og et virvar av brune kongler; lange, tynne, små og runde. Den lille bekken har akkurat våknet etter kuldeperioden, hopper og renner, sildrer og fosser utfor igjen, som om våren skulle ha kommet til Bullaren. Kjøttmeis og svarttrost synger og lokker i solgløttet, mens svake fløyt høres fra dompapen. Reven bjeffer og roper på naboåkeren. Villkatten sitter med stolt nakke og skuer utover. Naturen trenger ikke Tinder. Ingen fare for one night stands, fyllesjuke eller annet lureri her i skogen.
Det var en gang en klok mann som sa: ”Skriv en sann setning hver dag”. Jeg oppfordrer deg til å gjøre det samme.
Dagens setning er: Jeg liker å vaske opp, men jeg hater fortsatt fiskepinner.

(Bilde fra juni 20)

 

Drømmen om agurker

Altså – fredagen startet med minus 18 grader? Hva er detta herra? Men det er hakket bedre i dag, selv om det kjennes kaldere ut. Det lille, sure draget fra nord, som gjør turene ut for å fôre fugler og villkatt svært korte. Vår “nye” villkatt kom tuslende etter at villkatten Ugle og reven Mumrik flyttet hjemmefra (som jeg liker å kalle det). Like grå og hvit som Ugle, med noen lysebrune flekker i tillegg. Store, runde øyne fulle av skepsis. Denne nye heter bare “Lille vakre”, og holder seg på god avstand fra oss. Og siden små puser trenger hjelp i kulda, har hen(!) fått egen vinterforet pappeske med pledd i vedskjulet, i tilfelle hen vil bo der. Men neida – katten vil bo under huset, inntil pipa vår. Det betyr at jeg må fyre i vedovnen fra tidlig morgen til sent på kveld. Vanligvis så er jeg fornøyd med 16-18 gr inne når jeg har hjemmekontor. Hodet er kaldt og fint, og kroppen har høyere forbrenning. Hvis bikinikroppen 2021 er ødelagt nå, så er det katten sin skyld, for nå er det nemlig mange-og-tjue grader inne, fordi katten ikke må fryse under huset vårt. I skrivende stund er gubben i ferd med å snekre varmekasse som skal stå i vedskjulet sånn at “Lille vakre” kan velge. Pappesken er for kald, har vi bestemt. Nå får “Lille vakre” isolert trekasse med tak og egen inngang, pluss integrert varmelampe i taket, sånn som kyllinger har. Og så får´n saueskinn å ligge på. Ikke det at vi tar av på noen måte. Sa jeg at katten får tre måltider daglig…..pluss litt godt til kvelds?

Ellers kan det nevnes at sommeren 21 er sommeren for veksthus. Etter fire sesonger med inspirerende Mandelmanns gård – my happy place – er det jaggu på tide å reagere. Jeg insisterer på et eget drivhus. Og jeg skal vandre naken rundt blant agurker og gressløk, og bare være lykkelig fordi jeg dyrker eget. Det er jo nettopp det vi må gjøre her i Bullaren: innrette oss. Kan jo ikke gå her og drømme om hva jeg skal gjøre som pensjonist!? Det er NÅ det gjelder. Det er akkurat nå vi lever. Og jeg kommer antakelig til å bli en pain-in-the-ass for grannen Anja – som har grønne fingre (og verdens beste honning) – fordi jeg må spørre om “alt”. Jaja, Anja, du får stå ut med mej. Det tar nok bare et par-tre år før jeg fikser det selv.

Ha en flott februarmåned, med ekte vinter, for en gangs skyld. Jeg legger ved et bilde fra 2015 av egenproduserte agurker. Det skulle være mini-agurker, men det var ikke mye mini over dem. Undres hvem som bestemte navnet…