Lykke på landet

De tre siste ukene har kommet og gått med styrtregn, hetebølge, pendling til Norge og ellers svært forutsigbare dager. Men nå er jobb-pc og notater pakket ned, stolen er parkert pent innunder bordet, og jeg har ferie! Mens dere andre sov lenge, drakk morgenkaffe og tuslet rundt i kortbuksa, sørget jeg (og noen andre) for at Norge fortsatte som vanlig. Det er både fordeler og ulemper med å jobbe i juli. Det er stille på jobb, ekstra stille i coronatid, og vi som sitter ensomme og forlatte i hver vår krok får gjort mye mer. Dagene er møtefrie og effektive, men litt kjedelige, kanskje?
Hittil har 2020 vært et godt år for meg. Flere måneder med jobbing hjemmefra. I Bullaren. I friheten og lykken. Sammen med fire ekorn (tre heter Korre og én heter Korny), lille Mumrik rev, Inger grevling, alle fuglene i Bohuslän, og minst halvpartene av brunsneglene i Sverige. Jeg vil understreke at jeg jobber godt hjemmefra. Hodet har mer ro, skuldrene er lavere, de forbaskede, ømfintlige øynene mine er helt fine, det er lettere å konsentrere seg, jeg slipper å titte ut på en betongvegg i Sarpsborg, og det suser kun i tretoppene og ikke i aggregatet i lastebilen fra et større matvarefirma på Østlandet. Hvorfor bruker sjåføren så innmari lang tid på vareleveringen? Eller har det noe med massasjesalongen å gjøre? Jaja, han om det, tenker jeg, og fortsetter å lese om folks hemoroideplager, prolapser og psykiske lidelser (fordi det er en del av jobben min).
Men ikke nå, for nå har jeg fri, og det er så godt å slippe å tenke “voksen og ansvarlig”-tanker i 14 dager. Om det så styrtregner skal jeg tusle rundt på tunet og nyte livet. Jeg skal sitte på terrassen med ost og vin, lese både fag og skjønn, flørte med gubben og satse på at det blir litt “massasje” her i huset, også.
Åsså skal vi lunke rundt med skipet vårt på Stora Lee, uten å treffe en levende sjel. For sommerfolket har reist sin vei, og vi har mange kilometers corona-avstand til nærmeste båt. Og det er godt å leve i 2020, med pandemi og hjemmekontor. Det er bare så jæ… synd at folk maser om å komme tilbake til normalen. Hva med oss, da? Som syns at alt ble mer normalt i 2020? Nyt livet, godtfolk. Av med BH-en – her skal livet feires!


#stålbåt #storalee #dalsed #visitdalsland #visitsverige #debk #coronasommer


Lille Mumrik – fire måneder gammel.

Hva skjedde, egentlig?

De siste 31 dagene var lissåm juli. Solfylte, varme, langsomme, romantiske juli. Men det var på 70-tallet. Sommeren var så lang. Kveldene var alltid lune. Vi humpet av gårde i ei folkevogn Boble; foreldre og to barn pluss en undulat i bur, klare for flere uker i Løkkevika, Skjebergkilen. Med nye velur-badekåper og godt brukte frottéhåndklær. Disse somrene – de første 14-15 av livet mitt – var så snille. Ikke noe vondt kunne skje i Løkkevika. Alt var bare Båt-is og jordbær, smågodt for 2 kroner i Løkkevika Handel, bussen som puffet inn ved bussgarasjen en gang eller to om dagen.
Den lille, gule hytta som bestefar Evensen bygde på 50-tallet lå høyest oppe på fjellet, med utsikt både innover kilen og utover mot Hvaler og Sverige. Er det noen som husker oljetankerne som lå ankret opp langt der ute? Har du opplevd kilen heeelt blikk stille, sånn at du hører hva hyttegjestene på Karlsøya prater om i nattemørket? Og St. Hans-aften med alle bålene som kantet strandlinjene? Aaahhh – livet var herlig både i juni og juli! Åsså Jon-Anders…….(sukk). Rødmende, fiklete, stumt forelska i Jon-Anders. Jeg ble aldri helt klok på om følelsene ble gjengjeldt den gangen.
Men nå – nå er juli kald, våt, hverdagslig, “voksen”, med jobb og hjemmekontor, men absolutt levelig her i Bullaren. Og har du sett på maken til forskjellige typer regn? Det kommer styrtbyger som skreller underbuksa av en stakkar. Og så har vi store skyer med pudderregn som er så vått atter…. Innimellom faller det lette dråper som bare er hyggelige å sitte og høre på.
Hva med august, da? Kommer det sommer nå? Jeg vil sitte på verandaen i morgentimene, med radioen svakt på klassisk, og duften av grønn te i nesa. Jeg vil også veldig gjerne sitte på verandaen utover kvelden med kvelds-tekoppen UTEN å hutre og skjelve. Greit med rev og ekorn, lissåm, for døm har pels nemlig! Vi har pledd. I juli.

Nå overdriver jeg litt, men jeg syns det passer med et bilde fra 1. juledag.