Han har tiss!!

Det er ikke gubben jeg snakker om nå, selv om han også naturlig nok har tiss. Dere vet jo at det ikke er lett å sjekke kjønnet på en rev. Åke het jo Åke fordi han var en liten gutt, helt til hun fikk valper og melk i puppene. Vi har lurt litt på om Mumrik – vår nye Åke – kunne være en liten gutt; både fordi han var en skikkelig mammadalt, men også fordi han har en stor, fin, buskete hvit hale. Veldig mandig, tenkte vi. Forrige dagen da vi satt ute på trappa, skrelte egg og rulla små kjøttboller, kom Mumrik tett på oss, satte seg ned med skrevende for- og bakbein, og der var´n! Utovertissen! Jeg roper ut: “Han har tiss, mannen min! Mumrik har tiss!” Lyden ljomet over tretoppene og nedover åssiden. Da har vi sikret at hele Bullaren har fått det med seg, tenker jeg. Jeg har delt bildet på FB tidligere, men han er så vakker så det kan ikke deles ofte nok. Her ser han faktisk ganske ung ut, og nå, 14 dager senere, begynner han å se ganske voksen ut. Jeg skal fotografere så snart han er her på dagtid, for det er han nemlig ikke. Denne karen har helt andre rutiner enn Åke hadde. Det blir spennende å se hvordan det utvikler seg.

Ellers så kunne jeg fortalt dere mye rart om overgangsalderplager, voldsomme mensplager, nyoperert føflekk, det å måtte sove på rygg, halvveis sittende, med bh på hele døgnet, fordi puppa er tunge og drar operasjonssåret nedover og sånne teite ting, men det gidder jeg ikke for da ødelegger jeg den perfekte fasaden min. Og er det noe gubben og jeg er opptatte av, så er det fasaden. Der sier dere noe: vi må male huset! Men ikke i dag, for i dag regner det i Bullaren, og det er ganske hyggelig, for fuglene kvitrer, og tre ekorn leker. Minstemann ekorn vil gjerne inn på stueteppet, og jeg jager ut igjen. Han skvetter rundt beina våre og finnes ikke redd. Her på vår lille topp er det ganske godt å være nå. Kos dere i regnet, godtfolk, vi hørs!

Selv om det er godt i skogen, skader det ikke med et par strandbilder:

Bilde 1: Östersjöen ved Hvitemölla, rett ved Kivik
Bilde 2 og 3: Morups tånge i Halland

Livet skifter

Fra å være kompis med en rev og de tre valpene hennes, sitter vi igjen med to små revunger som løper rundt om natten og roper på mammaen sin. Åke ble – som mange vet – påkjørt for noen dager siden. Hun ble drøye året gammel, og det er jo ikke mye. Valpene bor som regel sammen med moren de 10 første månedene, og valpene “våre” er rundt 2,5 måneder gamle. Når vi sammenlikner størrelsen med Åkes i juli i fjor, ser vi at disse er store og sterke(?). Vi tror at de er godt rustet til å være foreldreløse allerede nå. De jakter og fanger, henter litt mat hos oss og graver pent ned under et tre. De to som er igjen løp allerede i går rundt og lekte, og var forholdsvis stille i går natt. Antakelig aksepterer de at mammaen er borte, og det er vel noen instinkter som slår inn når de må klare seg selv. Vi krysser fingrene og bidrar litt i matveien. Vi får nok neppe en ny Åke her på åsen vår, og det er innmari leit, asså.

På den annen side har flaggermusene våre virkelig våknet til live igjen. Tror vi har en fem-seks voksne i soveromstaket, og hver hunn får én unge i disse dager. Det er litt moro når vi legger oss sånn ved 22:30-tia, for da begynner det å tusle rundt oppi taket vårt, åsså hører vi at de stiller seg i kø ved utgangen og suser ut rett over soveromsvinduet vårt. Knøttsmå er døm, og spiser masse mygg og knott!

Det skjer noe hele døgnet her i skogen. På dagtid er fuglebrettet som vanlig fullt av finker, meiser og spettefugler, og i disse dager har vi besøk av en “Stenknäck”! På norsk heter den Kjernebiter, fordi den knekker kirsebær- og fruktkjerner. Rød-brun-beige-hvit med kraftig nebb – en forholdsvis stor spurvefugl. Det som er litt moro er at den vanligvis er sky og holder til oppe i trekronene i edelløvskogene, men her sitter den og betrakter oss, tar en munnfull frø, tygger, og fortsetter å titte i vår retning.

Apropos løvtrær: Det er ikke bare-bare å skulle forte seg av gårde til butikken når du må bråbremse for et gammelt tre som har bestemt seg for at det er på tide å falle.

Men i dag er det lørdag, og treet forsvant mirakuløst nå i kveld …..ved hjelp av gubben og kompis Lasse, mens jeg drakk te og koste meg i kveldssola. Det er ingen typisk julikveld her i Bullaren heller, men vi får nyte de solfylte dagene vi får. Jeg tenker at vi skal ta et glass rødt og mimre litt, og skåle for lille Åke som vandret inn i sin siste solnedgang. RIP Åke.

Ferietider

Tenk at det skulle klaffe så bra med ferie og godt vær i år? Ukene er valgt litt på måfå, siden Skiathosturen i mai gikk i vasken, og det er lissåm ikke så mange andre ting å ta hensyn til, når gubben og jeg skal ta ut ferie. Jeg har tilbragt timesvis i underbuksa her oppe på åsen vår. Ingen over, ingen ved siden….med unntak av fire svært aktive rever. Unga er fortsatt sky, men prøv å tusle rundt med et kokt egg i hånda, eller en kladd kjøttdeig – du må formelig skritte over pipende, lekende og nysgjerrige rever. Men Åke sitter så lugn og samlet midt i bråket. Det vil si helt til hun har fått fordelt maten, og vaskinga begynner. Den ene valpen ser ut til å være en skikkelig mammadalt. Hun eller han henger rundt Åke hele tiden, spiser mat ut av munnen hennes, klenger og lekebiter, og får en real vask så fort Åke er i stellemodus. Valp to skvetter unna og ordner mye rundt på egen hånd. Valp tre ser vi nesten aldri. Forskjellige uttrykk i ansiktene, forskjellige i oppførselen, men velfødde og friske ser de ut til å være. Litt dårlig kvalitet på bildet igjen, dessverre. Jeg må ofte snikfotografere gjennom vinduet. Disse gjør seg helt klart best “live”.

I tillegg har elgparken fått nye kalver. Disse er flaskefôret og har levd tett på menneskene sine etter fødselen i mai. Trygge og nysgjerrige og helt knusvakre. Det er bare å glede seg til “grenseforholdene” blir normale igjen – kom og kos elg. (Og da tenker jeg særlig på deg, Grethe.)


#visitsweden #dalslandsmooseranch #dalsed #dalsland #moose #elch #elg #natur #slowliving

Mens vi er i gang med feriepraten; vi måtte bare en liten tur til Skåne og Österlen igjen. Det var lissåm så ille mye mer vi måtte se på, smake på og oppleve. Vakre, solfylte dager med høy, blå himmel, og oss på kryss og tvers over rødoransje valmueåkere og gul-lilla-grønne blomsterenger, mellom skånelänger og små byhus. Hemester er kult, dere! Visste du at Ystad har Nordens best bevarte bykjerne med rundt 300 korsvirkeshus? Det er en fryd å tusle rundt i smågatene og smugene, mens rosa stokkroser og mørkerøde duftroser velter utover fasaden. Og mens jeg går rundt her, undres jeg på hvor oldefar Otto Fredrik Alfons Löfqvist bodde. For han er født og oppvokst i Ystad, nemlig, og jeg skal finne ut hvor. Er ikke rart det må mange turer til da. Og dette området av verden gjør meg “tørr, trygg og tilfreds”. (Ekstra “tørr” på grunn av all håndvaskingen og spritingen.)
Jeg legger ved noen stemningsbilder igjen; høy himmel, vidt hav, en kos gubbe, verdens vakreste blomst, og i mellomtiden vaier det skånske flagget litt diskret her i Bullaren. En må innrette seg! God ferie, og god sommer, dere.