Helgens miniferie

På lørdag kom vennene våre Synøve og Morten tuslende med campingvogn på slep. Og det er veldig greit når venner tar med eget soverom. Da kan vi fortsette å prompe og snorke som vanlig, uten at noen syns at vi er ufine. Jeg er sikker på at Synøve og Morten gjør det samme. Vi tilbragte en lang, slapp lørdagskveld her i Bullar´n, med en liten burgertur til Vassbotten; grensa til Norge……”Det andre landet”. Søndagen kom med den sedvanlige turen til elgen, turen i havna i Stora Lee, og en kjapp tur ut med snekka. Hørte jeg latter? “Kjapp” snekke? Og vi møtte hele fire båter i bevegelse og tre som lå til land her og der. Altså; kaos på sjøen. Jeg fleiper nå. Du skjønte det? Som alltid en meditativ tur med båt. Det var lissåm bare oss fire i hele verden. Varmt i vannet, varmt i lufta, fregner på nesa, og solnedgang på veien inn. Det er faktisk veldig godt å ha gjester som gjesper etter en dag ute, for da regner jeg med at blodtrykket er lavt og trivselsfaktoren høy. Etter mye god mat og drikke, mye skravling og gode historier fra både Las Vegas og Oppegård, la de i vei videre til Telemark. Og vi sitter igjen i Bullar´n og er veldig glade for å ha venner som dem. 

Tilbake til dyr og fuglebrett og elger spesielt. Akkurat nå kan du treffe to små kalver i parken, født i mai. Men du kan også treffe to ettåringer – én som er glad i banan, og én som virkelig ikke liker sånt søl. Hun som er glad i banan er helt fabelaktig vakker; både utseende og lynne. Det er verdens vakreste lille elgku!! Og jeg vil ha med hjem. Men det kan jeg altså ikke. Er verden urettferdig, eller? Andre får valp, lissåm. Og kattunge. Men jeg får gleden av å snuse på, og kose og klemme på, det som skal bli selveste Skogens dronning. Selv om hun bor i en park.


#dalslandsmooseranch #elgunge #elg #moose #visitsweden #fårikkenokavelgebarn #elgkos

Og med dette går mandagen over i kveld, og det er helt stille ute (med unntak av naboens fillebikkje). Vi ønsker alle en god og rolig natt. Simma lugnt!

Ingen materialist, men det er greit med en sofa

Første arbeidsdag etter friuke gjennomført. Det var absolutt hyggelig å møte kolleger igjen, og oppgavene var ikke å forakte de heller. Men kan det være noe bedre sted å tilbringe sommeren enn i Bullaren? Med ivrige ekorn hengende opp ned i fuglemateren, egendyrket kruspersille I bedet som fortsatt får vann, og med soloppganger som ikke har sviktet på tre måneder. Så hvorfor må akkurat jeg jobbe for å tjene penger? Hvorfor kan ikke pengene bare dale ned i postkassa? Hvorfor kan man ikke bli rik av å lese bøker og drikke te? Og når jeg sier “bli rik”, mener jeg å ha akkurat nok. Jeg har regnet på det, og for å kunne bli pensjonist nå, trenger jeg kun 3 744 000,-. Det er en ganske beskjeden sum, det? Og jeg har faktisk tatt i litt, sånn for å ha litt i bakhånd dersom noe skjer. Faren med å bli pensjonist i en alder av 50, er vel at det sosiale livet hadde skrumpet enda mer inn. Nei, det kan det vel ikke gjøre! 😀 Vi har drøftet det over 08:30-kaffen; når man jobber sånn som vi gjør, blir vi litt asosiale på fritiden. Det er ikke bare bare, se, å jobbe i staten. Men da er det godt å ha Bullaren! Lade batteriene, hente seg inn, gjøre yoga med fuglene som skremte tilskuere, og bare ha det mysigt.

Åsså har vi av alle ting kjøpt ny sofa. NY sofa. Vi har for første gang ikke sjekka Finn, eller fått av venner og kjente. Vi dro ens ærend til Ed som har en flott møbelforretning verdt å besøke, og vi endte opp med verdens vakreste lindegrønne stoff. Det blir altså så innmari “svenskt” her! Og det kan jeg takke gamle ridelærer Elisabeth Melin for. I 1981 vandret jeg inn i hennes svenske hjem på Stikkaåsen ridesenter i Sarpsborg og ble frelst; botaniske plansjer, lyst treverk, blomstrete gardiner, lindegrønne møbler, myke ullpledd, flettede kurver og stearinlys. Det var perfekt! Sånn skulle den voksne jeg ha det. Og nå 37 år etter har jeg det. Hurra for nordisk design. Når jeg kikker rundt meg her hjemme, forstår jeg hvorfor Line 50 år må på jobb i morra. 🙂 Vi feirer med et bilde av vedstabelen vår:


#ved #hverdagslykke #jordnært #bjørk #treverk #natur #vinterenerreddet #fysiskarbeid

Ha en flott uke der ute – nyt livet i fredelige Norden.

Gummistøvler og underbukser

Åsså jeg som glemte å blogge i går!? Det var ikke meningen å svikte leserne oppi all feriekosen min. Men det var lissåm ikke i tankene mine der vi satt og dinglet på Klubbholmen i Stora Lee. Vi tøffet oppover utpå ettermiddagen, og møtte hele tre båter på veien oppover. Det er ingen fare for køkjøring her. Og siden “folk flest” antakelig så fotballfinale eller lå og sløvet i skyggen et sted, var vi også helt alene på holmen. Blir ikke noe skille her i gården, for å si det sånn.
Det er også noe av gleden med å bo her på bondelandet; ingen ser oss. Hvorfor i all verden skal jeg kle på meg for å fôre fuglene? Det får holde med godt fottøy. Jeg sier ikke at det er noe pent syn, men det er innmari enkelt og greit. Og fritt og jordnært. Og ille flaut om noen skulle se meg.
I går, oppe på holmen, var jeg i det kreative hjørnet: “Vi tar noen yogapositur-bilder, mannen min!”. For ordens skyld nevner jeg at jeg hadde på underbukse; en noe slitt sådan, men likevel så jeg for meg alle de flotte Instagram-bildene som yoginiene legger ut. Flotte, kunstneriske bilder av fleksible, sterke kropper. Bildene av meg var altså så langt i fra den vakre yogaverdenen som mange viser fram. Jeg er rett og slett skuffet. Veldig, veldig skuffet over resultatet. Og det nytter ikke å skylde på fotografen. Hvordan kunne det oppleves så grasiøst og lekkert oppi hodet mitt!? (Utvalgte, meget gode kolleger skal få seg en god latter 08:30, mandag neste uke.) Men dette lykkelige bildet kan dere få se:


#happyfeet #yogaifriluft #ferietid #liveterbestibullaren #visitsweden 

Midt i sommeridyllen ser det ut til at ekornunge nr 3 er syk! Er det vår skyld? Og hva er det vi gjør feil? Jeg merker blikket til ekornmammaen når jeg sitter ute på verandaen og drikker te: “Ekorre-mördare!”. Hun stirrer anklagende bort på meg. Eller er hun bare konsentrert om jordnøttene? Vi gjør virkelig så godt vi kan her.

Ellers er det ganske lugnt her i Bullaren. Elgene tusler rundt nede på åkeren, revemamma har tre små “valper” å holde styr på, nøtteskrikene har vendt tilbake fra hvor de nå har vært, og dompapen sitter tykk og rød på fuglebrettet. I juli. Det er lissåm en julefugl, det. For mange år siden spurte jeg mamma hvorfor dompapene dro sydover om våren, for det var ganske logisk for meg, siden de ikke var å se om sommeren. “Eh…de er bare inni skogen, vettu”, svarte min fornuftige mor, mens hun kikket undrende på avkommet sitt som faktisk gikk på videregående skole på den tiden.


#detteeriallefallenfisk #ikkesågreitåseforskjellpådem #marlinos #tanumshopping

God sommer og god ferietid!

Bullar´n – Oslo – Bullar´n

Innimellom må man bort for å sette pris på det man har hjemme. Men det gjelder altså ikke oss som bor i Bullar´n. Ofte, når vi har avtalt noe som skal skje neste helg, begynner jeg tidlig på lørdagen å finne unnskyldninger for å bli hjemme. Fordi jeg ikke får nok av “hjemme”. Jeg kjenner etter om halsen er vond, magen kanskje, trang til å kaste opp? Men denne lørdagen var jeg lissåm bare helt frisk, og jeg fant ingen unnskyldning. Vi la av gårde mot Oslo for en kulturell økt på operaen. Hvert år har operatalentene workshop, og det settes opp en forestilling som er veldig fin å få med seg. Etter litt om og men med parkering (ved Ullevål), busstur gjennom byen, og hurtig trav mot operaen fordi vi måtte rekke å bæsje først, nådde vi forestillingen med to minutter. I pausa kjøpte vi bok til Ole som fylte 70 år, og etter forestillingen ruslet vi langs kaia mot Vippetangen. “Her har det skjedd ting”, utbrøt gubben begeistret. Det var spisesteder og uteservering, små boder og langsomt tempo. Og ytterst på Vippetangen lå det jaggu en ny restaurant i de gamle kommunale toalettene. Så bra! Og det er så godt å kjenne på at Norge har en flott hovedstad. #oslove, ass!
Onkel Arvid sto klar med båten for å skysse oss over til Nakholmen rett ut for Rådhuskaia og Bygdøy. Og der ble vi varmt ønsket velkommen av familien til gubben og mange av vennene hans. Tenk så heldige vi er! Og fordi vi var så fornøyde med dagen, hadde gubben og jeg forberedt en liten oppvisning:


#gubbenogjegharalltiddansetballett #ballerina #ballerino #dennorskeoperaogballett 


#nakholmen #nakholmenvel #osloøyene #visitoslo #oslove #oslofjorden #sommeribyen

Vi tuslet glade og mette om bord på kveldsferja inn til byen. Solnedgang og latter og en masse fornøyde mennesker rundt oss. 
På veien hjem måtte vi selvfølgelig innom Oles bursdag selv om klokka var mye. Vi fikk klemt og susset litt på venner igjen, jugd og kødda litt, og begynte å tenke på hjemveien rundt 01:30. Og veien hjem var laaaaang…………….La oss ved soloppgang, og våknet til atter en vakker dag i Bullar´n. Og jeg er bittelitt glad for at jeg dro meg selv ut av “komfortsonen” som dette svenske bondelandet er. 

Hei hopp, alle sammen! Nyt juli. 🙂

Varför gör dom sådär?

Det jeg lurer veldig på i dag er hvorfor motorsyklister – ikke de som kjører Harley, vel og merke – ser på strekningen forbi jordene våre som en fartsetappe på vei til ….Dingle? Eller er strekningen særdeles skummel å kjøre, og da er det best å gi jernet? Eller må gutta på disse syklene noe inni hælv… på do? Eller er de på flukt fra kona? Politiet? Toll? Eller er gassen ødelagt slik at det er enten ingen gass eller bånn gass? Eller er gutta så dårlige i matte, sånn at de ved en feiltagelse la sammen de to 70-skiltene; et på hver side av veien? Eller tror de at riksveinummeret (165) er fartsgrensa?? Og jeg skriver “gutta” for de fleste jenter med vettet i behold kjører Harley. Og det er jo fanden ikke råd å stanse dette. Ikke bare det at lyden av disse “biene” forstyrrer idyllen, men vi har rådyr, traner, grevlinger, elger, katter, ekorn, som krysser veien der de finner det for godt.
Vil det hjelpe å sette opp et skilt med varsel om rundkjøring? Plassere en nabo i grøftekanten med en føner rettet mot trafikken? Sniper-rifle? Jaaaa! Sniper-rifle med lyddemper! Da får jeg utløp for actionbehovet samtidig, og jeg kan øve opp treffsikkerheten. Jeg skal ikke skyte føreren, men sykkelen. Og nå håper jeg endelig ingen kjører ut på denne strekningen, for det blir garantert jeg som får skylda.


#syttisone #riksveg165 #blågrønneveien #blågrönavägen #tanumskommun #bohuslän

Denne helga har vært særdeles god. Det har ikke noe med fraværet av gubben å gjøre. Tror jeg. Det er bare det at det er så stille her når han er andre steder. Jeg sier ikke at han er skravlete. Men det er han. Åsså er det alltid så mye som skal gjøres når han er hjemme. Male, snekre, rydde, hente, kjøre, reparere, sex og sånn. He he! Som kollega Monika og jeg var skjønt enige om tidlig i dag morges: det er så godt når døm sover, for da kan vi sitte i fred og ro og lese bøker, nyte teen/kaffen, høre på radio, høre egne tanker, fuglekvitteret. Jeg tror menn har det sånn også. Men så kommer kvelden, og han er fortsatt borte. Hmmmm….nå er det lenge siden jeg har klemt på´n. Åsså er´n så god å sitte inntil. Åsså skulle jeg gjerne hatt nattanuss. Fine mannen min! Han kommer hjem i morgen igjen, og godt er det. Vi hører jo lissåm sammen her på torpet; han med sin iver og pågangsmot, jeg med litt mer laidback holdning. Kommer av yogaen, det. 


#kveldssol #solnedgang #serduhestene? #bullarenerbestheledøgnet #buddhaogpelargonia

Nyt ferie og fri, pensjonisttilværelse og andre former for fravær av arbeid. Jeg skal holde Norge i gang i noen uker til. Vi hörs!