Er´e litt mye nå?

Hvis noen spør: “Skjer´a?”, kan jeg svare: “Selvangivelse – eller skattemelding – i tre land innen hhv siste april, andre mai og siste mai, bestis Tine har flytta inn i nabohuset seks minutter neri gata, telte til 10 elger på syv kilometer på fredagskvelden, for ikke å glemme to hjorter. I går formiddag sto det 14 traner på én og samme åker, vi har fått grønnsisik på fuglebrettet fordi vi kjøpte hampfrø, ekorn har ennå ikke lært å dele mat med andre, gubben snekrer carport, og rekorden på 49 rådyr mellom Bullaren og Sarpsborg er slått. Ny rekord er 62 rådyr.” Det er vel sånn ca det som har skjedd den siste drøye uka. I tillegg til alt det merkelige en blir utsatt for på jobb. Kolleger og regler og sånt. Åsså går helga så inni hampen fort! Jeg rakk nesten bare å spise sjokolade, drikke rundt 15 kopper te, kose med yndlingselgene mine, hjelpe Tine litt med flytting, vaske klær, og DER var det søndagskveld igjen.

En av to store happenings i Bullaren er Kul på hjul – bilrebusløp – som trekker folk fra både Norge og andre deler av Sverige. Det er folk og biler i hopetall. Opp og ned små veier, ut og inn av parkeringer og stoppesteder. Målet er å klare alle oppgavene før løpet er ferdig kl 15:00. Sett så mye mennesker, æ morr? Vi er ikke vant til sånt her ute på glesbygden. Bedre med en lugn äng med hvitsippor, da. ….hvitveis, nordmenn. 😉

Åsså har vi funnet ut at det perfekte klokkeslettet for å møte elg nedi veien er kl 21:00. Dvs at jeg må snøre skoa og legge i vei snart. Ut og finne elg – kanskje jeg til og med får lurt med meg en snart morløs ettåring hjem? Jeg mener, det er ikke bare-bare å måtte finne på noe annet som ettårig elg. Mamma blir plutselig agressiv og jager deg en dag? Elgemødre er kjappe sånn; føder nye, jager den gamle. År etter år. Og på toppen av bakken står jeg, med armene åpne, dødsklar for å bli fostermor til en elg. KOM DA!!!

Der døde jaggu hele gjengen!

Forrige søndag – etter å ha blitt inspirert av bestis Tine – dro jeg ivrig av gårde til nærmeste blomsterutsalg. Inngangspartiet her på torpet bar preg av at det bor ei fulltidsarbeidende, pendlende, noe handlingslammet kvinne her. Men søndag ettermiddag blomstret og grodde det i fem store og små krukker på tunet. Og jeg var så struttende fornøyd med at også jeg klarte å skape litt hygge rundt hushjørnet. Pynting er jeg åpenlyst imponert over. Innimellom sutrer jeg: “Alle andre får det så fint!!”, mens mine egne forsøk på dekorering strekker seg til å skifte ut de nedbrente stearinslysene i stakene.
Og dagene kom med sol og varme og lutter glede, og blomstene nikket med hodet og så ganske fornøyde ut.. Den første humla dukket opp, og rådyrene lå unna. Men trur du f… ikke at frosten kom tilbake!?! Hælv… asså! I dag morges da jeg tuslet ned i første etasje og ut på trammen for å fôre fugla……..der hang alle blomsterhodene tungt mot marken. Døde, da eller? Det er ikke akkurat billig å holde på sånn her. Kjøre, lete, plukke ut blomster, betale, spise lunsj, kjøre hjem. Skal dette bli en vane? Og hva gjør jeg med de døde blomstene som for så vidt er ganske pene, men slappe? Er det det samme som å ha tenåringsbarn? Man kan jo ikke akkurat kaste døm, heller? Skal jeg bare gi døm noen dager og se om det forandrer seg? Det grønne er jo fortsatt grønt. Jeg blir helt matt av disse i-landsproblemene og trøstedrikker litt flädersaft.


#dennedødeikke #naturensunder #blomstivårsol

Men heldigvis hadde jeg min kjekke, lille svigermor her i helga, og hun muntret opp med flott 50-årsgave. Nå har jeg ruslet rundt i flere år og lurt på om det ikke er på tide med en ny kofte etter at den andre ble utslitt på 90-tallet en gang. (Jeg er litt treig.) Og tror du sannelig ikke at svigers har ordnet og fikset, og der var jeg den lykkelige eier at to nye, hjemmestrikkede kofter. Og døm er så ILLE FINE at jeg nesten ikke tør å bruke døm. Da er pensjonstilværelsen sikret; disse kommer garantert til å vare i hønnmange år! Tusen takk og kyss og klem, svigers. Dette var bra!

Da ønsker jeg dere en frostfri uke videre; med eller uten kofte og blomster på trammen.

En laaangsom helg

Hjemme-alene-helg. Rart, gett. Ikke alkohol, høy musikk, partygjester som har sovna på sofaen, pizzarester på kjøkkenet, sneiper i halvtomme glass. Virkelig ikke noe som tyder på hjemme-alene-oppførsel. Kan det ha noe med å gjøre at jeg er femti? Hjemme alene i min alder betyr te, stearinlys, seriemaraton, yogamagasiner, litt sjokolade, henge ut vask, skifte på senga, og alle de andre dølle voksentingene som jeg aldri trodde jeg skulle bli “slave” av! Åsså jeg!? Hvor ble det av adrenalinet mitt? Forsvant det i alle karbohydratene?

Eller kan det være at pappa har rett når han snakker om syvårssykluser; syv rolig, syv aktive, syv innadvendte, syv utadvendte? Å nei! Skal jeg skifte ut Volvo og yogamatte, med Harley og bil med schvær V8-er, når jeg nærmer meg 60!? Ja, ja, en får ta det som det kommer. Akkurat nå skal jeg kvinne meg opp til en ny arbeidsuke, med innmari viktige voksensaker å løse, og innmari viktige voksenpapirer å lese. Åsså skal jeg til frisøren på onsdag. Kanskje jeg skulle farge håret grønt? DET er en fin hjemme-alene-farge!

Ha en flott voksenuke der ute; gjør noe som minner deg på den du en gang var.

Da var det jaggu søndag igjen

JA! I dag var det 14 grader i skyggen, og verandaen ble innviet for sesongen. Ikke akkurat stæsja og pynta, men pute, pledd, tekoppen og bok i den ene stolen som sto der. Og i skogen var det et yrende fugleliv som alltid. Når hakkespetten lander på fuglebrettet, titter skeptisk bort på deg, mens rødstrupen sitter på verandarekkverket og lurer, da er det en flott dag i skogen. Det skjer så mye når du løfter blikket fra mobilen; fjerner deg fra all informasjonen som ligger og venter på deg. Men på den annen side så er det fint å få innblikk i Marit og Olsens tur til Frankrike, og at Vivi er på skogstur med verdens vakreste Mio. Så kanskje litt av alt er helt passe?
Denne uka har jeg fått noen dager for meg selv; til å tenke og fundere, og gruble og spekulere. Og det er ikke alltid så bra. Ikke over bolig og forholdet til gubben og familien, men over meg som arbeidstaker midveis i livet. Det er søren ikke enkelt å være en kreativ ateist med utferdstrang. Jeg ringte til en kollega for en dybdeprat, men vi endte opp med å snakke om hemoroider og diaré og sånn. Kan det bli mer jordnært på en søndag?


#hardetlissåmlittsånnnåfortiden #kattimur #hodeløs #ergressetgrønnere?

Gubben sitter og skisserer nytt gjestehus til oss. Rett borti hellinga, ved verkstedet hans. Hvis det blir halvparten så koselig som han forklarer det, har jeg flytta dit allerede. Og det beste av alt; platting på forsiden med utsikt utover dalen vår, med den Blå-gröna vägen og farbror Folke midt imot. Dette blir “Hytta”. Nå kan også vi snakke nonsjalant om at vi skal på hytta i ferien. “Vi skal pakke for å dra på hytta. Må komme oss avgårde før køen.” He he heeee – pakke ei veske med termos og bok, og tusle over tunet og åpne den doble verandadøra for å lufte. Dette blir stas, dere! Og skulle du ha lyst til å besøke oss på Hytta, er det bare å følge den Blå-gröna vägen fra Halden sentrum og sydover. Gjennom Enningdalen (tut på Yvonne), full fart over Holtet/Vassbotten grense, and we give you Bullar´n! 🙂


#utsikt #blågrønneveien #solnedgang #bullaren #åkerlandskap #bohuslan #bullarnäbäst

Påskefryd

Det våres nå. Vi sitter i solveggen, titter bort på de 12 snøklokkene våre, og bare kjenner på´t. Det har vært en god påske, men noen av dagene har vi hatt dette kalde draget over toppen her. Da er det bare å pakke seg inn i pleddet, eller ta bilen og kjøre seg en tur. Det frister lissåm ikke å gå avgårde på skogstur ennå. Her, forrige dagen, tuslet vi sydover for å spise matpakke ute ved havet. Vi hadde med appelsin, Kvikklunsj og gul brus. Vi stanset i den ene viken etter den andre, men det var så jædra kaldt overalt. Vi svingte ut og inn her og der, og endte opp i Kungshamn. Og her var det ille koselig! Den gamle delen besto av smug og smågater, skipperhus og andre knallvakre, hvite bygninger. Bohuslänskysten overrasker stadig. Og hva gjør man når man finner sånne tettsteder? Vi går på kafé. Gløm matpakke – vi vil ha det servert. Nede ved havna lå det et “bageri” med all den sjarmen du kan ønske deg, og med utsikt bort til Smögen. Lunt og godt inne – kaldt og surt ute. Og til vår forundring; nesten ingen nordmenn.


#kungshamn #visitsweden #sverige #bohuslan

I dag blir det et kort innlegg, dere. Det er tross alt påske. Jeg har sjokolade som må spises, og filmer som må ses. Vi hörs neste søndag! Stor klem fra Bullaren.