Kan det bli bedre enn søndag på landet?

Jeg står i morgensola og etterfyller korn og nøtter på fuglebrettet, mens ekornet henger opp ned i trekrona. Det er faktisk helt greit her ute i pysjen klokka syv om morra´n. Snøen er sånn passe råtten, og det ser ut til at en del av den vil forsvinne i løpet av dagen. Jeg sniker meg innunder dyna igjen, leser litt og dupper litt. Etterhvert spiser vi en rask frokost og stikker av gårde for å handle inn noen flere frø til gubben, som atter en gang har bestemt at vi skal “odla hemma” i år også. Kruspersille, salat og blomster. Så nå er kjøkkenbordet fylt opp med små plastikkbegere, bløtlagte frø i små glassboller, frø i minidrivhus og greier og greier. Jeg har en mistanke om at vi planter for rådyr og harepuser i år også, men vi har kjøpt nett for å forsøke å redde avlingen vår, og håper at det har noe for seg.

Etter all shoppinga var planen å stikke til Grebbestad for en te og litt lunsj på “Sjögrens i backen” – kaféen i Grebbestad med godt utvalg og god atmosfære, som det heter. Men vi skulle bare utom Havstenssund for å lukte på havet, for det er så godt innimellom. Og når vi er uti skjærgården får vi så veldig lyst til å ha et hus med havsutsikt! Da er det bare å titte innom www.hemnet.se for å sjekke prisene, sånn at lysten forsvinner igjen. 6,9 millioner for et lite skipperhus?! 4 millioner for ei tomt. FIRE MILLIONER!?! WHY?! Det er best å forte seg tilbake til Bullar´n hvor husprisene er normale.


#mars2017 #vinærmerossnåja #fressland #bullaren

Vi la i vei nedover kysten, rett forbi Sjögrens som stenger om 20 minutter, og te og lunsj er ikke unnagjort på så kort tid. Neste stopp Fjällbacka, og atter en flott kafé: Skafferiet. Vi tramper inn og er glade for at vi har funnet en kafé som har åpent en time til. Vi spiser fiskesuppe og hvitløksbaguette, drikker te og har det riktigt skönt…..helt til vi innser at vi ikke har stilt klokka. Kaféen stengte egentlig for en halvtime siden.


#densvenskeskjærgården #bohuslän #straksvår #nyterlivetisverige

Og nå er det jaggu sent på kvelden allerede. Klokka er ni, og jeg er altfor våken til å begynne å tenke på kvelden. Men i morgen er det atter en arbeidsdag. Ryggsekken skal pakkes, det skal dusjes og ryddes litt, men jeg tror klokka blir over elleve før jeg vurderer å legge meg. Det er jo straks påske og fridager. God påske til dere som har begynt – vi andre venter til onsdags ettermiddag før vi sparker i gang.

Legger ved noen elgbilder av gammel vane:


#dalslandsmooseranch #dalsed #visitsweden #moose #elg #algert #älgert


#hälga #verdensvakresteelgku #dalslandsmooseranch #dalsed #elg #moose

En aldeles hærrrlig helg her på vestkysten

Vi kan ikke annet enn å være grisefornøyde med langhelgen vår. Fredag var fridag, og det er så godt å våkne, åsså slår det deg: “Det er ikke lørdag”. En hel ekstra dag med fri er nesten ubetalelig. Og hvor går turen da? Til IKEA – hvor vi kan tusle rundt med handlevognen og kjøpe blomstrete putetrekk, kurver, stearinslys og andre saker som gjør torpet koselig. Og etterpå kjører vi blide og mette hjem igjen, mens bagasjerommet tyter over av nødvendige saker. Gubben ønsker seg gjerne hakket flere ting enn meg. “Disse var fine”, sier han, og peker på et brett med kjøkkenglass….24 stk. “Trenger ikke”, sier jeg. Vi går litt til. “Denne var fin!”. “Trenger ikke”, sier jeg igjen. “Det sier du om godis også”, sier han. “Hva da?” “At vi ikke trenger å kjøpe, fordi det bare blir spist opp.” “Ja, det blir jo bare spist opp”, svarer jeg. “Men er ikke det lissåm poenget, da”, svarer han. Han har vel egentlig rett…..når det gjelder godis, ikke når det gjelder ting. Ting er en uting. 
Derfor må vi ut i naturen på lørdag og søndag, for å veie opp for IKEA-turen. Og hvor er det vakrere enn i sjærgården her i Sverige? Vi dro innom Röe gård, som jeg har snakket om før, for lunsj, som egentlig ble en middag. Her får du en real porsjon mat, og det var ikke så mye mer å fundere på den dagen. Fra Röe dro vi videre syd-vestover, og endte opp i ei vik som heter Slävik. Nesten som i Fredrikstad. Og her var det ille fint! Det var sol og hav, fred og ro, og den gamle krakken på brygga tryglet oss om å settes oss ned for en tekopp. Som vi ikke hadde med. Neste gang må vi rett og slett hoppe over lunsj på Röe, og ta med matpakke til Slävik. Og det er helt spesielt i skjærgården før turistene kommer tilbake. Du finner en ro som nærmer seg meditasjon. En selskapssyk katt kom tuslende, et eldre ektepar vandret langsmed veien, og kjøttmeisen var over seg av lykke i trær som må ha stått her siden istiden. Det som svenskene kaller “gammelskog” eller “naturskog“.
Her i Bullaren er det fortsatt snø, mens 15 minutter nede i veien er det vår. Det er merkelig hvor store forskjellene er i dette området. På sjøen Stora Lee i Ed ligger is og snø fortsatt, og du kjører i et vinterlandskap. Hadde vi sett nøye etter på veien ut mot havet i dag, tror jeg sannerlig at vi ville ha sett snøklokker og krokus….hvis vi hadde sett veldig veldig nøye etter. Men straks er våren her. Ha en flott uke, alle sammen!


#slävik #bohuslän #sverige #visitsweden #lysekilkommun #havet #bythesea


#dalsed #dalsland #storalee #sverige #visitsweden #dalslandskanal #winterwonderland

Men….i fjor var det gress og krokus?!

Det kom en masse snø i dag. Tjukke, hvite flingor som dekket til sporene våre fra i går. Det var ikke akkurat det vi var ute etter nå, sier vi snusfornuftige innafor vindusglasset. Mens småfuglene hopper og spretter og fortsetter å fylle på lagrene sine, uten å la seg merke med været. “Er ikke den ene kjøttmeisen litt …tung?” sier jeg. Den lille gule hopper raskt bortover mot fôringsplassen, men snubler og faller rett før. En kjøttmeis som snubler og faller?! Da må det jo være noe gæernt med vektfordelingen? Men det er jo viktig å fôre rikelig nå om vinteren, og de andre ser forholdsvis normale ut. Jeg er ute og inspiserer kornmengden. Vi har redusert mengden jordnøtter nå som det ikke lenger er så kaldt. Men den lille gule blir sittende å spise leeenge etter at de andre har gitt seg. OK – vi kan ikke ta ansvaret for at denne har insulinresistens eller bare er veldig glad i mat. Vi setter oss til bak glasset igjen og glaner ut, på den mangfoldige røren av små og medium store fugler.

I dag blir det nok ingen bilder, folkens, for PC-en vil ikke det jeg vil, og kameraet vil ikke det jeg vil, og jeg vet sannelig ikke helt hva jeg vil, jeg heller. Sånn er det nå en gang i elektronikkens verden. Men kanskje jeg likevel får det til …….vent nå litt……. Nei, jeg prøver etterpå.

Men da kan jeg jo nevne at jaggu har vi gaupe i skogen i år også. Det er det som er så flott med snø – plutselig har vi bevis for at vi ikke er alene her ute i skogen. Gaupespor i utkanten av tomta, rådyrspor tvers over hele tomta, ekornspor på panseret av bilen, og musespor rett inn i kjelleren. Åsså haresporene, da. Både her og der og her! Ille moro! 

Da senker vi tempoet her i Bullaren – akkurat som om ikke det har vært lavt i hele dag – tar en dusj, ser en episode med noe rart noe, og forbereder oss på to forskjellige uker; gubben har fri, jeg skal prestere med en drøss kolleger på MI-kurs. Tvi tvi, og fingra i kryss.

Bullaren overrasker igjen

I går, da vi hadde besøk fra gamlelandet, dukket det opp en merkelig, liten skapning på bakken under fuglebrettet. Den så ut som en hvit-rosa kylling med svart linerlestjert, og var bare så innmari vakker. Ola kunne fortelle at det var en stjertmeis, og Marianne sa at den blir kalt for “Norges søteste fugl”. Det må jo gjelde i Sverige også? Jeg er helt fascinert! Den lille fjærballen hopper rundt utpå plenen i dag også, og er bare så spesiell. Jeg har aldri sett den før, og visste ikke at den fantes. Sjekk linken over.
Og i dag hoppet og klatret det noe stort, svart noe rundt oppi tretoppen, med rød hanekam! Vi hang over hverandre i vinduskarmen så teen skvatt, og forsøkte å se gjennom det ruglete glasset. Tror du sannelig ikke det var en svartspett. Dette er jo helt enestående – to “nye” på én helg. Vi blir lissåm så ille blide her ute på landet.


#bullaren #bohuslän #visitsweden #snow #tanumskommun

Vi har også lært noe veldig viktig om kuldegrader og vann; det kan fryse. Langt nede ved låven har vi brønnen vår. Rørene går derfra og inn i “Lillstugan”. Der er det pumper og rør og greier som gubben forstår seg på. Fra Stugan går vannet videre opp til oss. Og under huset, hvor rørene går på kryss og tvers, skulle det ha vært isolasjon, meeeeen…..vi har også mus. Og mus liker isolasjon som skal beskytte rørene. Og et av rørene sto ubeskyttet mot kulda. Gubben måtte åle seg gjennom ei lita luke i stablestensmuren, og krype framover for å nå fram med “tineutstyr”. Godt han ikke har større……mage. Det dummeste vi gjorde var å ta en overnatting i Sarp – vann må renne og være i bevegelse i løpet av dagen. Men vi fikk vann på lørdagen igjen, da. Dvs vi fikk vann på badet allerede på fredag; det var bare kjøkkenet som drøyde. Det årnær sæ i Bullar´n også, se!


#pelargonia #solivinduet #vårenkommersnart

Ser du? Gjennom vinduet? Pelargonia i blomst! De sluttet bare ikke å blomstre, så vi har hatt rosa blomster i hele vinter, vi. Ille koselig. Og nå er det bare å lure seg til noen minutter i solkroken, høre på vårkvitringen til småfuglene (for den har jo begynt), og la forventningen spre seg som møkk på våråkeren. Det er straks vår! Ha en flott uke der ut – uansett om det kvitres og blomstrer eller ei.