Jul med regn og godt humør

Hmmm. Er det ikke mistenkelig grønt og varmt ute? Det er første juledag, og det er nesten like mange varmegrader som på en gjennomsnittlig norsk sommerdag. (Merk deg “norsk”, siden det er langt varmere her i EU.) Og det har snudd! Snart spirer de første grønne skuddene, og fuglekvitteret tar seg opp igjen. Akkurat nå er de litt mutte. Men det er vel ikke så rart når du blåser av fuglebrettet, og blir skylt videre av sidelengsregnet vi har hatt i to dager nå. Men én ting lurer jeg på: hvor er alle dompapene? Jeg har ikke sett en eneste én i løpet av tiden vi har bodd her. Har vi ingen? Jeg mener – skal ikke skogene her i nord være fulle av dem om vinteren? Det står på Wikipedia at noen vintre drar mange til Danmark og Mellomeuropa. Jeg sier ikke noe på det, men har de ikke et ansvar her? Vi forventer jo å se dem på fuglebrettet! Ingen vinter uten dompap, lissåm.


#førstejuledagdulissåm #våttoveralt

Selv om det er grønt og mildt er det hyggelig og godt å fyre i peisen, drikke te og bare nyte det å være til. Det har gått med litt mye sjokolade, marsipan og julebrus, men det har også vært ribbe fra lykkelige, frittgående bohuslänske griser, riskrem fra Kurland, Sarpsborg, og gaver fra fjern og nær. Og akkurat nå er det Eat. Pray. Love på DVD. Livet er ille bra. Nå i romjula er det også tid for selvransakelse, men det er inntil videre hemmelige tanker. Men jeg gleder meg til tiden som kommer, ha nyttårsfest med ØKS AS, til å feire mitt 50. år, til bestis Tine skal bli naboen vår, til vår og sommer i Bullar´n, til bobilturer med gubben – jeg generelt gleder meg! 🙂
I morgen skal jeg forsøke å kjempe meg fram i stormen; bort til søplekassa. Mitt “førstejuledagsløfte” er å redde meg selv fra meg selv. Nå er det nok med sitting og dårlige bortforklaringer. Jeg. Skal. Bevege. Meg. Mer!
Bare for inspirasjon – her er et sommerminne fra meg til deg. Fortsatt god jul!


#bullarenerbraiallslagsvær

Veps, sommerfugl og mus

Nå begynner det å nærme seg julefri. 11 hele, skinnende, endeløse dager med fri. Det er nesten uvirkelig. Åsså ble det så fint her, med blondegardiner og røde julehjerter, nisser og engler i salig blanding. Og i kveld skal jeg lese enda et nyskrevet juleevangelium for gubben; med innlevelse og teaterstemme. Lurer på om teamleder Mariann visste hva ho satte i gang, da ho utfordret meg på å skrive om juleevangeliet. Det finnes jo så mange tenkelige versjoner, og historien er jo den samme. Jeg bare pynter litt på det. Til neste år tenker jeg at vi setter opp et teaterstykke på jobben, men framføring under julelunsjen. …..stakkars jävlar.
I dag har det vært en strålende dag i Bullar´n. Gubben og jeg har lagd julegave til søster Heidi, og vi har fnist og gapskrattet om hverandre. Gled deg, Heidi! Og i morgen skal jeg kjøpe…. for å lage …… til venninne Tine som er nybakt huseier i Bullar´n! Jaggu vant ho budkampen, og vi er ille glade for å få henne som nabo. Og siden gubben ønsker seg snekke, så kan han bruke Tine som båtkone. Han har mye fri, og jeg JOBBER HELE TIDEN!! Ja, slik føles det innimellom når han har turnusfri – igjen. Jeg syns at kommuneansatte skulle få lov til å føre over noen fridager til ektefeller som er statlig ansatt. Åsså jeg som er så forelska i hjemmet mitt. Finnes det ingen velferdspermisjoner som går på “kjærlighet til hjemmet”. I alle fall de tre første årene i nytt hjem.

Når det kommer til overskriften; det var dagens “fangst” innendørs. Det har bodd en stor, dorsk veps på kjøkkenet i noen uker, åsså hadde jeg lissåm ikke hjerte til å kaste den ut. Og det jeg trodde var mus i juletreet var faktisk en stor brun sommerfugl som våknet til liv. Men oppi taket, rett over senga vår, bor det ei mus eller to. Vi har musepipere på soverommet, men tror du den fordømte musa lar seg skremme av det? Den har hele dagen å ta av, men velger å være aktiv akkurat når vi skal sove. En av disse dagene skal gubben få sage et hull i taket og sette opp ei felle. NÅ holder det! Musa er vakker, men tross alt et skadedyr. Og ja – vepsen gikk på huet og ræva ut i dag. Sommerfuglen har fløyet, tror vi, men hvor?

Ha en hyggelig førjulstid uten stress, jag og mas. Det ordner seg, skal du se.

Ta en banan! Ingen helg uten elg. 🙂

O julefred og alt det der

Da er årets julebord på jobb unnagjort, årets første snø har kommet, og treet er ferdigpynta, i et skremmende varmt hus på landet. Detta lille torpet med fjorårets nye innsats i peisen; aldri har vi bodd varmere, hverken gubben eller jeg. Svenskenes svar på Jøtul heter Keddy. Murermannen som satte den inn sa at “dette er en V8-er – kjør på – den trenger fuel”. Men at vi skulle tusle rundt i underbuksa, da! I desember! Åsså så mange som trodde at vi skulle fryse. Ute i skogen, i det gamle huset. Da har de ikke bodd i tømmerhus før. Og nå er det stæsja og staselig her hos oss. Jeg har trippet rundt i husmoruniformen min i hele dag (he he!), samlet en mengde husmorpoeng, og lar kvelden sige inn over Bullar´n, i visshet om at, dæven, i dag har jeg ikke sitti mye på rævva! Legger ved et bilde for ….inspirasjon?


#jegsaatjeghaddehusmoruniform #nyetøfler

Jadaså…..neidaså……. Må jo pønte seg litt innimellom. Som kollegaen min sa: Hva driver dere egentlig med, der ute i skauen? Både det ene og det andre, skal jeg si deg. 🙂
I etterkant av fagdagen vår på fredag, da bl.a. blogger og vlogger ble nevnt som yrker som kommer sterkt, har jeg tenkt litt ekstra etter om ikke det bør bli en vlogg snart, også. Kan aldri få nok av å skravle foran kamera. Har du forsjempel sett denne: Verdensdagen for psykisk helse. Det er et eller annet skuespillergen som trigges når jeg ser et kamera. Det er så moro å underholde, få folk til å kose seg og le. Skal ikke se bort i fra at det kunne ha blitt et levebrød.
I disse dager skriver jeg alternative juleevangelier, slik at kollegene mine har en oppbyggelig adventstid. Neste ukes evangelium er inspirert av Ingmar Bergmanns “Scener fra et ekteskap”. Gled eder! Blir lissåm litt inspirert her ute i Bullar´n. Har de rette omgivelsene for kreative krumspring.


#illeromantiskutepåbygda


#svartplastjuletreblirogsåordentligjuletre

Åsså er det noe som alltid gjør dagen bra: favorittelgen  min! Elgparken har åpent på lørdager nå om vinteren. Jeg slenger ved noen bilder av kløing og kosing på høyt nivå.


#verdensvakresteelgokse #våtenussipanna
#dalslandsmooseranch

En dag i selvmedlidenhetens tegn

I dag var det lissåm litt dritt. Sikkert på grunn av mensen, for ute skinte sola, og det var fuglesang og strålende vakkert i Bullar´n som alltid. Inne satt jeg og skulte ut. Vondt i magen, kramper fra tær og opp i hoftene, etc etc. For å skåne sarte lesere holder det med det. Og på slike dager er jeg sippete, stygg og alt er feil….i noen timer. Da er det jo midt i blinken å skrive blogg! For det blir jo ille moro for dere å høre på sytinga mi. Bare hør: Det er bare 79 dager igjen til jeg fyller 50. Ikke for at det er så ille, for jeg legger stor energi i å planlegge. Og tro det eller ei, men størstedelen av feiringa finner sted på jobben den dagen. Men altså; det har lissåm begynt å henge her og der. Øyelokk, kinn, huden på innsiden av låra, puppa – alt ser bedre ut når jeg ligger.
Tidligere i høst, da jeg var i Bergen med flotte damer som bl.a. Kari K fra KoRus-Øst, hevdet jeg at tiden var inne for en konsultasjon hos “noen”. Kari skulle gå fra Bergen og hjem – og det er langt – dersom jeg begynte å fikse på utseendet, sa hun. Altså, Kari, det er mulig at du må begynne å trene, for jeg har særriøst tenkt tanken. Det må jo la seg gjøre å løfte litt på det siget som har kommet på hver side av munnen? Jeg ser jo rett og slett litt “furten” ut. Og det henget, Tone, på innsiden av låra – vi klarer vel å finne noen øvelser så jeg får fylt opp det igjen?
Det er ikke bare bare å eldes, sier jeg dere. Og det verste er; kollega Elin H sier at det for alvor begynner å skje når du fyller 50!! Men for f…, det begynte jo for alvor i 40-åra, mener jeg. Og mens vi er i gang – det er ca 4459 dager til jeg er pensjonist. Da skal jeg være så stiv i ansiktet av operasjoner og restylane at du bare hører i- og e-lyder fra denne munnen, for det er ikke mulig å forme munnen til en o eller a. Tror jeg. Men puppa har jeg rett og slett ikke tenkt til å gjøre noe med. Døm kan bare henge der, som døm alltid har gjort. Mennesker er rare……..noen vil ordne nesa, andre leppene, noen vil fettsuges og atter andre planlegger analbleking!


#tjaikkesåilleforandraeller?

Men på den annen side: Så enormt mye rart, morsomt, merkelig og helt vanlig som har skjedd i disse 49 åra. Det er som døm sier: “Vi må legge liv til årene”. Det tror jeg jaggu at jeg har gjort, og da må det jo synes at en har levd. Og takk til bestis Tine og søster Heidi som har vært der i hhv 32 og 45 år. He he! 😀 Jeg klarer glatt 50 til med dere. Drit i forfallet – skål for livet! Det er nå vi er her.
Og med det ønsker jeg alle en glad adventstid – uansett livssyn og overbevisninger, rynker og sig!


#hariallefallpyntalittivinduet