Og det regner og regner..

Eller rettere sagt; tordenværet slo til for fullt, og det hagler. Og den trofaste Volvoen vår slenger med rumpa og kjemper seg gjennom slapseføret. Forstå det den som kan, men hvorfor legger folk søndagsturen til veikanten nå? Vi garanterer deg å bli spruta ned. Er det det du vil? Når hele veibanen er fylt av sørpe, og du insisterer på å gå der. Hva tenker du, da? “Dette blir en våt tur, dere. Kom igjen!” Merkelig vær, til tross. Vi har det lunt og fint her på åskammen. I alle fall jeg, som står med tekoppen bak gardina og ser på gubben som haster rundt i regnet for å sette ned “röyningskäppar” i år også. Ingen markering av vei – ingen snøbrøyting fra kommunen. Men han er helt enestående, han mannen min, for makan til slapp gårdskone har jeg aldri sett! Jeg prøver å snike meg unna det meste. Det er lissåm så ille godt å ha fri i helga. Lese bøker, planlegge en ny novelle, telle hvor mange timer jeg har stått på jobb denne uka, telle småfugler på fuglebrettet, loggføre når ekornet kommer og går, holde fyr i peisen, etc etc. Og når han roper ute på gårdsplassen, åpner jeg døra på gløtt og svarer med et spørrende: “Ja?”. Og jeg gruer meg for svaret. Må jeg holde noe tungt? Bære noe stort? Sette blyantmerker når han måler opp? Eller som i dag – gru og pine – strø enerbærkvister rundt den gamle Bobla vår i garasjen sånn at musene holder seg unna. Jeg har tenkt på det hele høsten, men latt det være med det. Hele oppgaven tok 15 minutter…….. Jaja, ikke alle gårdskoner er så ivrige på´t. Jeg er lissåm mer opptatt av å prøve julegensere og sånt.


#sørenogjegglemteåhatrutmunn

Neste helg er det full julepynting her på torpet. Det skal bli litt godt å få på plass julemåneden igjen. Det er like greit å gjøre masse ut av det. Hvite blondegardiner og røde sløyfer, blanke figurer fra Karen Blixen, elger i alle fasonger med nisseluer på, pledd med dompaper (én p, ja!), og juleduker. Åsså er det ikke så ille viktig med snø. Tørr, fin vinter som gjøre det lett å kjøre mellom hjem og jobb. Bar asfalt er undervurdert……eller er det ikke? Men akkurat på julaften og de neste to fridagene kan det godt komme litt hvitt. Og for første gang på 8 år skal jeg ha langfri i jula. Jeg gleder meg mer til det enn noe annet. Trenger ikke gaver, kjæresten min, jeg vil bare ha julefred. Sukk! Det skal bli godt.

Men ennå er det bare november. Legger ved et stemningsbilde fra Bullaresjøen, tatt i 2016:


#bullarenivintersol

Nå hører jeg gubben kutter sjampinjong på kjøkkenet. Jeg tror det er forventet av meg at jeg bidrar med noe. He he – ha en flott kveld.

I tenkeboksen

Denne lørdagen var vi på visning syv minutter ned i gata. Neida, vi skal ikke flytte, men vi har ei venninne som snuser på det svenske bondelandet. Det knatret i grusen da vi ankom, og blanke, røde husvegger møtte oss oppe på den lille åsen. Tre biler hadde funnet veien til denne lille idyllen på en lørdags formiddag. Og jaggu sto ikke megler Ludde og ønsket velkommen. Et kjent ansikt fra da vi var i startfasen i fjor våres. Sola skinte fra sydvest, og det kvitret og pep i busker og kratt. Like mange småfugler som lenger oppi gata. Ute var det ellers stille, med unntak av en nabo noen hundre meter borte, som ryddet skog. Vi kikket og kjente, luktet og krabbet rundt. Ludde forklarte og informerte, og venninna vår var ganske blid, til tross for de strenge brillene. Et friskt, lite hus som trygt kan vurderes, ble vi enige om. Nydelig eiendom til rundt en svensk million, og nå er det regning og telling på høyt nivå. Skatten er høyere i Sverige, strømmen ligeså, så en uføretrygdet må regne grundig på dette. Men alt-i-alt ser det ut til å lønne seg for henne.


#detteerhjemmehosossaltså

Etter en meget vellykket visning – for oss – var det på tide med lunsj på Röe gård. Kafeen med det eksepsjonelt gode sildesmørbrødet, husker dere kanskje. Ikke for at venninna vår er så ille ivrig på sild eller sjømat, men gubben og jeg derimot. Først en kjapp dotur, og deretter strålende lykkelige lunsjgjester som gleder vettet av seg til god mat. Og atter en gang et kjent fjes. Selveste Arild, tidligere kollega av gubben, på guttetur med to kompiser, kommer tuslende inn i kafeen. Vi klemmer og hilser, og slår oss ned ved et langbord. Skravler om sild og båtliv, badestamper og juleskinker, Volvo og leiligheter, og om pardusjing etter et kuldesjokk kvelden i forveien. En får være litt raus på guttetur, og dele på ….godene? Gutta skulle tilbake på hytta for mer av alt det gode livet byr på, og vi skulle videre på svensk shopping. Dette ble jo en ytterst hyggelig lørdag!


#jegvissteatdettebildetvilleblinyttigendag
#kreta2006

Nei, dere. Tiden er inne for en kopp te, og et par episoder av noe på Netflix. Ha en strålende uke på arbeid eller hjemme. Og kjør våkent – det er både glatt og fullt av rådyr. Ikke i byen, sa du? Bullar´n ä bäst, vettu. 🙂

Vakre november

Nå begynner det jaggu å likne vinter her nede. Vi hadde en vakker solrik morgen, men alt var dekket av rim og frost. Flotte fotomotiver, men ikkeno´ særlig å mate fuglene i pysjen. Fort ut og inn er greit. En blir lissåm ikke stående ved fuglebrettet og fundere så lenge av gangen. Nå har vi endelig fått fuglebrettet opp i nesehøyde borti nærmeste grantre. Her forleden hadde vi fem nøtteskriker på, under og rundt fuglebrettet. Er ikke det ille mange? Jeg trodde vi hadde én! Som vi så veldig ofte. Hakeslipp når den hadde fire venner med seg. De kjempet om plassen med både ekornet og skjæra, og alle de forskjellige meisene. Og fuglelivet nådde nye høyder i dag da vi hang opp halve kokosnøtter, talgboller i høyden og ny, spenstig villfuglblanding på brettet. Det vil si at verandaen – som snart er ferdigbeiset – ikke lenger er full av fuglebæsj….og ekornbæsj. Så i år blir det lyslenker og potter med lyng og vinterplanter. Det blir ille romantisk, tenker jeg. Åsså har jeg arvet verdens fineste blondegardiner av tante Berit. Den som overgår julestua mi i år, den skulle jeg likt å treffe. Men alt er realtivt – jeg har svart plastikkjuletre med haugevis av lys på. Det blir pyntet til trengselen med mørkerøde kuler og messingfargede dingeldangler. Og i vinduskarmen skal det stå det et lite julekor og lyse, med engler og nisser. Mer om det i desember.


#bestestedetiverden

Gubben flyr litt rundt seg selv nå, det er så mye som skal gjøres før vinteren. Han snekrer, flytter rundt på møbler og ved, ruller slanger og demonterer “uteting”. Skifter dekk, rydder i boder, kommer løpende inn med hodelykta på snei: “Jeg må bæsje!”, og forsvinner ut i mørket igjen. Og inne i stua går bondelivet sin vante gang: jeg støvsuger, vasker opp, tenner stearinslys, betaler regninger, og gjør generelt mange tradisjonelle “dameting”. Og etterpå skal gubben lage pizza…….for det er en “manneting”. Kanskje jeg skal forsøke meg på et glass rødvin, skravle litt og holde ham med selskap? Men først blogg. Og i dag slenger jeg med noen flere bilder.

Og når vi først er i gang; det kan aldri bli for mange bilder av Älgert! Selveste storoksen, selv om sønnen hans Ludde offisielt har utkonkurrert farsa´n i år. Det var ikke store kampen, sier gutta i parken, det ble lissåm bare sånn. Älgert er 13 år nå, og tiden var inne for å abdisere, men det er ikke vanskelig å se hvem som er vant til å være selveste alfahannen. Älgert er den selvfølgelige hovedpersonen. Forrige mandag ble det gjort filmopptak i parken. I seks hele timer ble Älgert flyttet på, plassert og ordnet med, uten protester. Med seks kilo bananer som lokkemiddel. Kamerateam, diger green screen og masse greier. Filmen kommer neste høst – følg med, følg med. Og jeg sier det igjen: Hadde jeg vært ei elgku, hadde jeg vært helt på knærne etter ham. Han er bare så vakker!


#Älgert #Hälge #iverdensfinesteelgparkidals-ed

Høners filosofiske sinn

Har du tenkt på det? Hva tenker høna når hun står der og hakker? Eller står rett opp og ned med det litt innadvendte blikket, når du skjønner at hun funderer. Eller når du sette deg på kne foran ei høne og stirrer henne dypt inn i øynene. Høna stirrer tilbake med et spørrende blikk. Eller er det bare jeg som ser det? I gruppeveiledningen på jobben – når vi skal snakke veiledning og gjøre hverandre bedre – da glir gjerne praten over i høner og horehus og sånt………….den gjør faktisk det noen ganger, uten sammenheng for øvrig. Jeg mener bestemt at høna hakker etter et par korn, retter seg opp i ryggen, skuer utover andedammen og grunner over filosofen Anaximanders utsagn: “Vann kan bare være vått”. Når hun tasser inn i hønsehuset for kvelden, stanser hun opp, kikker på bakveggen og funderer på om det er noe i Platons hulelignelse. Vi skal ikke ta fra høna et filosofisk sinn, selv om hønseeiere mener at dette er no´ sprøyt. Verden blir mye morsommere dersom høna gjør mer enn å legge egg. Vet du forresten at kalkuner har lange øyenvipper? Jeg var så gira sist jeg koste med høner at jeg glemte å sjekke om hun hadde øyenvipper.


#hardennehønaøyenvipper?

Og når det kommer til høner og horehus; i en liten by i Belgia ligger det et knæsjt hotell i et veikryss. Både rent og pent og meget moderne. Vi stussa litt over de lilla lysene over hver dør og betalingsautomaten som var montert i inngangspartiet, men det stakk ut et blondt, blidt hode av resepsjonen som vinket oss videre. Vennegjengen vår utgjorde rundt 10 stk, vi trengte egentlig et hotellrom til, men det var dessverre ingen ledige. Gutta tok det med et smil og forberedte seg på å ligge trangt, men rommet var rikelig utstyrt med senger. Smilet forsvant når de oppdaget at toalettet var montert i et hjørne av soverommet, med ei stor grønnplante som eneste skille mot sengene. “Jeg skulle gjerne ha bæsja, jeg, sa en blek, men fattet ung mann. Her var det ikke mye privatliv. Vel innkvartert på rommene våre, oppdaget vi at de i naborommet var veldig…..amorøse. Åsså midt på dagen, da!? Og i rommet tvers over gangen var de også veldig amorøse. Men bare en time av gangen. Jeg tittet ut av døra, hilste på en smilende, formfull kvinne i kort lærshorts og dyp utringning, med en noe flau, voksen kar i dress på slep. De forsvant inn på et rom. Og jaggu var også de veldig ivrige midt på dagen. “Aaaah! Dette er et slags horehus”, gikk det opp for meg. Men er det likevel noen grunn til at toalettet ligger kant i kant med senga? Hva driver disse belgierne med, egentlig? For ordens skyld – rommet vårt hadde forheng foran toalettet. Ikke for at det hjalp på dolydene til gubben.
Og vet du hva? Borgermesteren er stolt av å ha flest registrerte prostituerte i hele Belgia. Selvstendig næringsdrivende skattebetalende kvinner. Kveldstid var det omtrent umulig å oppdrive en middag eller noe å drikke i gangavstand til hotellet. Det eneste du kunne få var …….høne. 😉

Ja ja. Sånn er´e ikke i Bullar´n. Tror jeg.