Så var det treningsprogram for oss som sitter for mye

De fleste av oss sitter seg syke. Vi sitter på vei til jobb. Vi sitter gjerne på jobb, og vi sitter når vi kommer hjem. Ja, nå snakker jeg om oss godt voksne med kontorjobber, uten barn som skal på turn, teater, fotball, dansing, karate etc – gjerne samme kveld. Det idylliske livet i Bullar´n medførte også mer trøbbel med hofte/nedre del av rygg, for nå er det en hel times kjøring til jobb, og selvfølgelig hjem igjen. Og da er det ikke en god idé å være lesehest, som jeg skrev om forrige søndag. Altså – jeg må opp og hoppe. Ikke bokstavelig talt (pga av puppestørrelsen, vet dere), men i overført forstand. Her kommer øvelser for lesehester og andre sittende:

– før du skal sette deg ned med boka; få noen til å gjemme den for deg. Du får 15 minutter til å finne den. Start!
– les første side høyt for deg selv (og dessverre andre) med overdrevne ansiktsbevegelser og sterk stemme. Gestikuler med armene.
– etter et kvarters lesing setter du deg godt tilrette på sitteknutene (som du har inni rumpeballene), rett i ryggen, ta tak i sofa- eller stolkanten, og strekk beina ut foran deg. Deretter løfter du strake bein høyt opp og senker langsomt ned, og gjentar 15 ganger. Bruk magen din!
– hver halvtime deretter reiser du deg opp, strekker deg så lang du er. Kjenn at du får kontakt med de små ubrukte senene og musklene, og legg deg flatt ned på gulvet på rygg. Reise deg sakte og kontrollert opp, strekk deg på nytt, og gjenta en tre-fire ganger.

Henger du med, Vivi? Du hadde forventninger, vet jeg. Jeg har ikke tatt med noen øvelser hvor du må ha armene over skulderhøyde, ser du. I stående strekk gjør du det som kjennes best for skuldre og armer.


#slikblirrumpanårdualdrisitter

– hvis du derimot ligger og leser kan det være effektivt å ligge på ryggen og sykle med beina med jevne mellomrom. Husk begge veier.
– legg deg over på maven og løft hhv overkroppen og underkroppen. Når du løfter overkroppen sørger du for å ha blikket ned i madrassen og avslappede bein. Når du løfter beina – forsøk å slappe av i skuldre, nakke og hals. Løft og hold. Tell sakte til minst fem.

Og hver gang du skal kjøpe nye bøker, må du enten
a) Lete gjennom øverste hylle i bokhandelen (uten å stå på noe) selv om du ikke skal ha forfattere på A, B eller C. Ta ut minst 10 bøker fra hylla – en etter en – og les bakpå.
b) Bestille bøker via PC, stående med lett knekk i knea, aktive lår og setemuskler, knær over tær, og gode dype pust.

Da er det bare å finne fram boka, da. Sov godt når den tid kommer.


#godeminnerfraseptembersola

(La du merke til, Tone, at jeg ikke nevnte deg et eneste sted? He he!)

Og der var det søndag igjen!

Akkurat denne oktobersøndagen har jeg veldig julestemning. Kan det være den forblåste, regnfylte dagen som minner om fjorårets julaften? Eller er det kirkeklokkene som “bjeller” i Mo kyrka? Hadde vel litt å si at vi var på julemesse på Baldersnäs i går, også. Julemesser gjør lissåm noe med julegenet mitt. Gløggdampen over store gryter, safrankake og brente mandler. Og kraftige pølsesnæbber med uvisst innhold, hjemmesnekra kranser, og tov og strikk og ull i lange baner. Nå er´e jul igjen, dere. I alle fall snart. En kan jo begynne å lure når kollegene slafser julemarsipan allerede, og julebrusen stråler med sin gullgule farge i butikkhylla. Ekte julebrus er gul, nemlig.


#gresseterfaktiskgrønnerepådenandresiden

Her i huset er det fyr på peisen og te og gode bøker. Så mange bøker at jeg begynner å bli alvorlig bekymret for å sitte meg i hjel. Vi sitter oss jo syke, men hvordan skal jeg ellers få lest alle de gode bøkene? Merk deg “lese” og “bøker”. Ennå holder jeg meg unna “høre” og “lydbøker”. Skal ikke se bort i fra at tiden er inne for gåturer med lydbok på øret. Men ute vil jeg gjerne ha full styring på det som skjer rundt meg, og da må jo øra være frie? Hva skal en stakkars lesehest gjøre?


#detteernattbordetsittdettenkerjeg #jegjugerdeterbokhyllavedsidenav

Neste søndag skal jeg presentere en diett- og treningsplan for lesehester, tenker jeg. Inntil da får vi gjøre det beste ut av det. Jeg har bare 72 sider som MÅ leses før jeg legger meg i kveld, og det er absolutt overkommelig. For i kveld skal jeg nemlig begynne på en annen bok som haster. 🙂

God søndag og god høst!

Ikke i min villeste fantasi!!

Hvem skulle ha trodd at et drøyt år med lykksalig kosing i Bullar´n skulle resultere i seks ekstra kilo!? Her om dagen, naken og høstbleik på badevekta, lyste tallet mot meg. Et tall jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle få se. Åsså i underbuksa!? Nei NÅ! Nå får det være nok. Det hjelper ikke om gubben gledesstrålende utbryter: “Fiiine pupper!” hver gang han ser meg. Jeg driter vel i puppa, når magen henger utover underbuksa. Sjøkua Line. Flodhesten Line. Alt jeg ser i speilet er en diger mage og et par kjekke “lovehandles” på ryggen. Jeg skulle ha hørt på kollega Tone tidligere i sommer. I stedet satt jeg blid og gomlende på en Båtis i godstolen – PÅ EN VANLIG TIRSDAG. Ikkeno´ mer gomling. Ikkeno´ mer slafsing. DER stanset godismisbruket i hverdagen. Lurer på om jeg rett og slett skal henge opp et bilde av Tone på kjøleskapet? For å være på den sikre siden.
Dagen i dag startet med et stort glass vann og en drøy halvtimes tur i vakker Buller-natur. Sola forsøkte å bryte gjennom, bikkjene til naboen gjødde, og tyren til bonden svarte så godt han kunne. Med to skritt i sekundet, og kjekke små armbevegelser la jeg i vei. Og jeg følte meg så flink!
Vel tilbake i stugan rullet jeg ut yogamatta og vrei og bøyde, tvinnet og tøyde meg inn i salige yogaetterdønninger. Og gubben ble sendt i butikken for å kjøpe grønnsaker.

Anyway – livet er herlig, flotte høstdager, fin familie på besøk, gode kolleger å slarve med, frisk og sunn er jeg jo, og lever i gode kår i en vestlig verden som stort sett bare har luksusproblemer. Visdomstanna er trukket, og alt er velstand. Akkurat nå sitter vi her og googler “fönster”. Torpet trenger noen nye vinduer utover, men samtidig har jeg så lyst til å beholde de gamle. Kollega Steinar sier at “det er jo bare å restaurere de gamle selv”. Jeg syns jeg ser det, Steinar. Med kitt opp til albuene og vindskeive sprosser? Knuste glass og tiiimesvis med jobb? Tror kanskje vi kjøper noen nye som er helt like de gamle. Men uten det vakre, gamle glasset, da. Noe må man ofre for å kunne åpne vinduene sine. Det kan vi nemlig ikke gjøre nå. Dvs et og annet kan åpnes, men ikke alle. Ser du forresten at vi har andre vinduer innvendig? Her er det dobbelt opp med det meste. Mer å ta i – mer å være glad i. Hint-hint! 😀

Ha en flott uke; med og uten Båtis, men bare på lørdag, Tone. Kun lørdag.

Pakke ned sommeren

Denne helga tror jeg vi har pakket ned sommeren. Det er bare å innse at hagemøblene ikke vil bli brukt så ofte i ukene framover. Utedusjen må pakkes ned, de siste plankene på garasjen må få et strøk, og hageslangen skal tilbake på husveggen. Jeg er ikke helt klar for dette ennå, men forstår logisk sett at oktober ikke er en sommermåned. Jeg tenker at tiden er inne for å sette hortensia og andre buskvekster ned i kjelleren, og håpe at de er fornøyde med det. Og skulle du ha sett – kruspersillen kommer nå! Av alle måneder velger den seg oktober. To små kruseduller stikker opp av jorden i hver sin terrakottapotte. Jaggu vant jeg over rådyrene til slutt!
I vinter skal jeg også være “omplasseringshjem” for alle plantene som vår eminente elg-guide Rolf pyntet Dalslands Moose Ranch med denne sesongen. Det var både….røde og gule blomster på grønnplantene. (Jeg må google navnene!).

Atter en gang har mutter´n og jeg skrubbet verandaen. Denne gangen fordi den skal beises. Og det var et svare strev å forklare 40 meiser og spurvefugler at rekkverket ikke kan brukes som landingsplass de neste dagene. Fra tak og stolper henger det hyssing med aluminiumsfolie som flagrer i vinden. Spettmeisen sitter og tygger utpå plenen, og undres på hva i all verden vi driver med. Granmeisen lander i takrenna, kjefter kort og flyr videre. Og nøtteskrika er som vanlig uenig i det meste. Litt må vi ofre for en pen veranda. Vet du hva et meisetog er? Det er når en mengde meiser, av alle slag, slår seg sammen i en stor flokk, og tar seg en real runde for bl.a. å lete mat sammen. I går fløy det nær 100-120 stk rundt huset og åkeren, og det var et flott skue! Dette har jeg ikke sett før, og det var en fryd å oppleve det.
Nei, det er jaggu ikke bare bare å bo her ute i villmarken. Mens mørket senker seg, og gubben står ute ved grillen; med hodelykt og tjukk jakke, dukker disse to opp for å få en godbit:

Eller juger jeg nå? Ha en flott uke, alle sammen.

Ut på tur

Min versjon av å gå tur i skogen har begrenset seg til å sitte på trappa og titte ut på´n. Innimellom har jeg også tatt på meg fjellstøvlene, gått en runde rundt huset, flyttet på ei blomsterpotte og tuslet inn igjen. Tilbake på verandaen, med tekoppen og pleddet, er jeg likevel meget fornøyd med å ha turterrenget innpå husknuten. Det er merkelig, dere, at det ikke er en selvfølge å gå turer på kryss og tvers i denne idyllen, men lysten forsvant et eller annet sted mellom 2012 og 2016. Skal ikke se helt bort i fra at den kommer tilbake. I mellomtiden nøyer jeg meg med å tenke på´t.

Når det kommer til å kjøre tur over lengre strekninger; da snakker vi. Denne helga har vi kjørt riksvei 165, 163, E6, 164, havet, 305, E18, 351 og inn gårdsveien til svigers! Ute i havgapet med ville vinder og sidelengsregn sitter to blide og fornøyde, snille og gode mennesker, som det er en fryd å omgås. Vi skravler og drikker te og kaffe, spiser fårikål og går turer, og diskuterer både store og små saker her i livet. Svigers bor i et snilt, gammelt hus som har plass til folk og latter. Her har vi blitt kjent med barn og barnebarn, onkelbarn og gode naboer. Bildet under er tatt en solskinnsdag i fjor.

Men helga går så fort, og plutselig sitter vi i bilen på vei hjem igjen. Ferga mellom Sandefjord og Strömstad har verdens beste buffet, fant vi ut. Det var ikke annet å gjøre enn å proppe seg med reisesyketabletter, forsyne seg i flere etasjer og farte rundt på dekk etterpå………for fjerting og raping. Dette var overfarten sin det, tenker jeg. Bølger og blæst, skumtopper og kast, men så friskt og inderlig godt utpå der. Det blunket i Færder fyr, og fjellknausene på Hvaler strakte seg ut i havet. Jeg stirret innover mot land og følte meg som formødrene som ankom New York på starten av 1900-tallet. Kjente spenningen, gåsehuden nedover ryggen, frykten for det ukjente, og håpet om en bedre hverdag; et bedre liv. “SVERIGE! I´m coming home!” ropte jeg ut i dønningene og gledestårene rant……….Dere, jeg kødder nå, altså!! He he…

#etellerannetstedderuteerstrømstad #ellererdetrettogsletthvaler?
#sammadetvellanderland