I ett med naturen

Det sto et sted på nettet at hvis du er ute i naturen og kan “et grønt blad” og “en gul blomst”, så har du kunnskapsnivå som en toåring. Derfor har vi egnet nesten hele dagen til trærne utenfor stuevinduet – rettere sagt: dendrologi!
Med en syk mann i huset var det best å sysselsette ham, slik at han ikke oier og akker så ille. Nå har han sittet og sett på småfuglene i et par dager, og er vel bevandret i fugleslagene. Det har vi tross alt jobba med det siste året. Men det som bekymrer meg litt nå, er at bokfinkene og noen av kjøttmeisene har blitt litt, eh, sånn derre, tykkfalne. Og nøtteskrika er større enn hannkatten som passer på musebestanden vår. Vi kjøpte spesialblanding nå i sommer for å preppe fuglene for vinteren, men det var kanskje feil? “Er døm ikke ille svære, mannen min?”. “Neei, døm er bare…fornøyde”, sier gubben, som ser ganske…fornøyd ut selv. He he.

Dendrologi er altså læren om trær. Og du trenger ikke å putte nesa i bøker for å lære masse. Dvs at jeg sprang ut og inn for å hente løv og blader, kjente på barken og beskrev tretoppene, mens sjuklingen lette fram på nettet. Nå har vi ikke lenger “trær” rundt torpet. Vi har sommereik og spisslønn, alm og rogn. Og selvfølgelig seljetrær, gran og furu. Almen tok lengst tid; den var vrien. Og det er godt å vite at alm kan brukes til barkebrød. Da er vi lissåm forberedt på magre tider. Og den kan også brukes i sårbehandling pga de antiseptiske egenskapene. Se der, ja!
Burde vi ikke lete fram en lind, også? Den får store klaser med lindeblomster som, noe bearbeidet, sies å dempe forkjølelse og hoste, virker immunstyrkende og blodtrykksenkende og en drøss andre ting. Lindeblomsten er en kraftig urt. Du finner masse kunnskap om medisinplanter på rolv.no. Tenk så mye vi faktisk kan gjøre selv! Og mens vi er i gang; ta en titt på Mandelmanns gård på TV4. Fruen er god på disse tingene.

Neste prosjekt nå er epletreet vårt. Det har grodd igjen. Først skal elgen få spise opp eplene, deretter skal vi “forme treet etter omgivelsene”. Et epletre skal beskjæres slik at man kan kaste en hatt gjennom det. Da får vi gjøre det, da. Og søndagens oppfordring er: Hug a tree. Det gjør jeg. I slapp stilongs og gummistøvler.

(Men det verste er – når vi lette etter lønnetrær på nettet tidligere i dag,
dukket det opp en annonse midt blandt trærne:
” Lystne Dating Damer i Norge vil ha dingsen din i seg i natt.”
Snakker vi lønn for strevet? Ha ha haaaa…….hahaaaaa haaaa!!!!)

Ha en flott uke, dere!

Snørr og melkebarter

Jeg burde ha vært i søplekassa, men det er så laaangt. Åsså regner det. Åsså nyser jeg. Og hoster. Og snyter meg i lange baner. Sitter her med fyr i peisen, litervis med te i koppen, og noen reale kladder med honning oppi. Det er egentlig veldig synd på meg som sitter her alene. Eller er det det? Fra sofakroken ser jeg ut på hestene på jordet, alle de gærne småfuglene på brettet (nei, nå sitter det en katt der!), og tv´n borti kroken hvor Sommar med Ernst ruller og går. For å få litt avveksling fra snytinga, satte jeg på en vask, smurte en brødskive…..med hasselnøttkrem, og lurte på om tiden var inne for å lage en smoothie. En må lissåm balansere inntaket av dritt og antioksidanter, se. Det er fordelen med å bo på bygda og være alene når en er sjuk; det er ikke bare bare å skaffe mer trøstegodis. Det er like greit å vaske opp i stedet. Og for all del unngå speilet. Se så syk! Og dette skal på jobb i morra!? 😀


#ikkelikelekkersomsyk #kunnehatattpålittlebestiftda

Sånn går nu dagan…..

Sa jeg forresten at jeg ble vekket klokka halv åtte i dag av en skjellende jaktbikkje? Hvorfor jakt på denne ukristelige tiden på en søndagsmorgen? Og hva i all verden gjør bikkja inni “hagen” min? Er det dyr her, så er døm vel mine, da?! Bikkja ga seg heller ikke. Opp med vinduet, snørrete og hes: ” Kan du gi f… i det der?! Gå hjem!!” Men nei da – 15 nye minutter skulle det vare. Oransje vest og peilepinne på ryggen – fram og tilbake over sopp og bærbusker. (Bikkja altså – ikke jeg!) Bare utstyret i seg selv kunne ha skremt småviltet. Nei, da er det noe annet med elger, da. Stille og rolige. Tar hensyn til sovende mennesker. Tusler forbi husveggen, spiser opp eplene dine. Helt greit – vel bekomme. Elgen ruler.


#selvesteälgeroghansivrigstefan
#jegmeneredethaddejegværteielgkuhaddejegværtforelsket

Minner om åpningstider i elgparken i Ed: lørdager mellom kl 11:00 og 13:00. Fôring kl 11:00. Akkurat nå er det parring, og sjefsoksen er litt gæern. Artig å være der, lell. Husk bananer!

Bullar´n vs Bergen

Jada, jada, jeg vet at Bullar´n er skrytt opp i skyene det siste året, men tror dere sannerlig ikke at Bergen var knallbra!? Vi dro med paraply, regnjakker og litt ekstra gode klær, for så å bli møtt med sol og milde kvelder. Nevnte jeg at Østlandet regnet bort de tre dagene i forrige uke? Og stemningen i Bergen viste seg å være meget god. Hele byen hadde et slør av jovialitet som jeg ikke ventet å finne. Men så hadde jeg flott selskap også. Ivrige “MI-studenter” fra Sarpsborg kommune. Voksne jenter med mange gode innspill og latteren på lur. I ettertid ber jeg busspassasjerene på flybussen til Flesland den 7. september om unnskyldning. Jentene tok litt av, men det var helt sikkert bare en reaksjon på tre dagers intens jobbing. Jeg var som vanlig helt stille og tilbaketrukket, beskjeden og lett rød i kinnene, og hadde ikkeno´ med latterbrølene å gjøre.


#bergenistrålendesolskinn #fylketsbestefrokostpåscandichotell

Vel tilbake i Bullar´n har det vært sol, regn, storm, tordenvær, helt stille og noe høstlig. I dag, for eksempel, hadde jeg planer om å ta morgenteen på verandaen fordi det var en vakker morgen, men da hadde ekornet hatt diaré på bordet, stolen og rekkverket. Jeg vet det er ekornet, fordi det oppførte seg rart i går. Normalt ville det vært oppi treet sitt, men det satt først på rekkverket og sov, deretter på bordet og sov. Og så slikket det ren grillbørsten vår. Så begynte bæsjinga. Ekorn trenger ikke grillfett, med andre ord. Men bokfinken var like blid, selv om spettmeisen forsøker å skremme alle de andre meisene ved å lande på dem når de spiser.

Nå i kveld er det fyr på peisen, og vi tar det lugnt i stuen, med Pepsi max og vaniljeboll…., jeg mener, en sunn og livgivende grønn smoothie, full av Spirulina og grønnkål. (Shit! Glømte at Tone leser bloggen). Deretter skal vi ha intervalltrening og en rask kveldstur med høye kneløft. Vi står selvfølgelig opp kl 05:00 i morgen for en løpetur og litt vektetrening, før vi legger avgårde til Sarp. Av alle ting gleder jeg meg faktisk til jobb i morra – jeg har nemlig verdens beste kolleger!

Finn fram bøkene; det er straks leggedags. Ha en fin uke der ute!

Og der kom september…

Nå lurer jeg litt på hva som faktisk hendte?! Ble det egentlig sommer, eller er vi ikke så ille fornøyde me´n? Jeg har i alle fall sittet ute de siste fem dagene, flyttet meg etter sola, men har hatt fleecejakka innen rekkevidde. På med sokker, av med sokker. Fundert på om jeg må smøre solskadde områder med faktor 30, eller er det ikke så sterk sol her i Bullar´n? Det ble med tanken. Jeg legger vekk boka et øyeblikk og bare nyter dagen. Det knepper i kongler, piper i småfugler, blåser lett i de høyeste tretoppene……..OG DER…setter nøtteskrika i et skjærende skrik rett over hodet på meg. Hva er greia, lissåm? Hvorfor er det nødvendig med disse sykt gjennomborende angstskrikene? Memento mori eller no´ sånt? Og siden jeg ble så oppskaket var tiden inne for en Båtis igjen. Mens jeg ligger slapt henslengt i stolen, slafser og smatter, lar jeg blikket hvile på åker og eng, og tenker på kollega Tone. Jeg hører henne som en svak hvisken over Bullar´n: “Taaaa på deg skoene og gååååå en tuuuuur!”. ……..Nei. Tru´kke det, Tone. Er tross alt siste feriedag.


#rettskalværerettbildetertattijuni

Jeg skulle egentlig finne noen som er gode til å kitte og male gamle sprossevinduer. Men det gikk jo bra forrige vinter også, selv om vinduene sårt trenger litt stell nå. Og september kan bli fin og fjong, den. Så det får jeg ta tak i neste uke. Jobben venter, og det bærer rett til Bergen med fly i morgen ettermiddag. Tre intense dager sammen med andre blivende MI-instruktører. Og hvis du lurer på hva MI er for noe, kan du lese mer på Korus sine nettsider.

Og så er det jaggu helg igjen, gett! DA skal jeg få rumpa i gir. Vaske noen husvegger, male litt her og der, rydde lagerrommet som har stått urørt i et år. Fare rundt som en litt slapp tornado på tunet mellom redskapsboder og hagemøbler. Dersom du kjører Blå-gröna vägen og titter opp til venstre et lite stykke syd for Bullarebygden, og ser noe som minner om oksen Ferdinand: Det er meg – lykkelig bosatt på landet og fortrolig med at ting tar tid.


#verdensbeste #livetpålandet #sukk