Våren fester grepet

Atter en avslappet og harmonisk helg er omme. Skulle vært fredag i morgen. Nå skal jeg ikke sutre over at arbeidslivet er et hel…. – for det er det ikke – men det er så inni hampen godt å være her på bøgda. Med slapp stilongsrumpe og nye gummistøvler; “bøtter” som du bare smetter foten nedi. Vandrende rundt på åker og eng, leter etter gode fotomotiver som skal se litt henslengte ut, men samtidig gi et godt bilde av hvordan livet leves her i Bullaren.


Tenk – denne benken kom jeg helt tilfeldig over i skogen. Eller løp jeg rundt med puter og skinn så mosedottene skvatt for å lage en liten idyll i skogkanten? (Takk til mor Solveig for påskeliljerekvisitten.)
Dagen i dag: Opp når solen skinte inn gjennom soveromsvinduet, ut og sjekke om småfuglene hadde frø og nøtter nok til frokost, raskt overblikk over plenen for å sjekke om det hadde kommet flere krokuser – og det hadde det. Kutte eple, banan, ingefærrot, avokado, blande det med appelsinjuice, spinat og “saften av én lime” for en grønn energibombe til frokost. Sjekke hvordan sola står, rask tur på stranda…..ikke for å bade da, vettu, men fordi Bullaresjøen er lik mindfulness. Lerka jublet høyt i sky, mens tranen lettet fra jordet fordi turgåerne var skikkelig skumle. Åsså glemte jeg nesten å fortelle hva som skjedd på tirsdagskvelden! Jeg kjørte innover skogsveien vår. Klokka nærmet seg 20:00, og jeg tok det med ro siden rådyrene skvatt rundt på jordet. Noen 10-meter foran meg i hjulsporet satt haren. For å være snill så blendet jeg ned fulltlyset og regnet med at nå stakk´n. Men neida. Jeg var to meter unna og måtte stoppe bilen, mumlet for meg selv at “nå må du flytte deg”, da jeg oppdaget en liten grå, hårete ulltøffel i veikanten som forsøkte å vrikke seg framover. Verdens vakreste harepusbaby! Trangen til å kose, løfte, snuse, knuge, klemme, måtte undertrykkes. Men tenk da – en helt levende harebaby!? Hadde passet ypperlig siden gubben i huset er allergisk mot katter. Og kan man egentlig få nok harepuser?

Nå har kvelden senket seg, og ugla setter i gang å tute snart. Peisen spraker, og gubben går rundt i underbuksa. En flott dag blir til en flott kveld…….altså, jeg mener ikke å antyde noe, siden “gubben går rundt i underbuksa” og “flott kveld” og sånn, men livet på landet gjør unektelig noe for både kropp og sjel. Lavere skuldre, lettere pust, og en god mulighet til å finne tilbake til den en engang var. Fri og lykkelig, livet foran seg. Vil jeg ha skjørt eller bukse i dag? Musefletter eller hestehale? Slik føles det når jeg tusler rundt på åssiden vår, med tekoppen en søndag i mars. Ha en flott uke, alle sammen!


 

Sykt lykkelig på landet

Jeg går her og tusler blant tørt gress, fuktig mose, høye bjørker og grantrær. Det er nesten flaut hvor inderlig lykkelig en kan bli på landet i selveste Bullaren.  Sola skinner på åssiden vår. Åker og eng ligger fortsatt forlatt og venter på bonden Anders. Et lite sting i lufta, men det våres. Snøklokker og krokus dukker plutselig opp midt på plenen, mens blåmeis, granmeis, spettmeis og kjøttmeis krangler om meisebollene og frøhuset. Dette er vår første vår som bosatte her. Vi luska fælt i buskene i fjor, da vi fant stedet, og dro innom på “privatvisninger” stadig vekk. Torpet sto tomt, huset ventet på nye eiere, og det skulle bli oss!

Et døgn her byr på en samlet mengde naturopplevelser som andre bruker flere måneder, år, på å finne: naboen i det nærmeste grantreet – altså ekornet – bygger rede av det tørre gresset i skogkanten. Reven tusler stor og skinnende rød rett inn på tunet for å ta en titt; han passerer verandaen med to meter. Rådyret “rett oppi gata” snur seg, gomler fornøyd, og lar seg ikke plage av hverken rev eller norsk dame i slutten av 40-åra (….altså meg). De to melkesjokoladefargede musvåkene sirkler høyt der oppe, mens ravnen roper inni skogen et sted. Og utover natta, når Melkeveien slår til med tusenvis av stjerner, må jeg ut og hysje på ugla fordi vi våkner av den. Dette er så moro! Og det forklarer hvorfor vi byttet ut 7 minutter reisevei til jobb, for å kjøre én time i stedet. Vi har ikke TV, oppvaskmaskin, kommunalt vann eller gulvvarme, men vi er så innmari fornøyde. Vi har fyr i peisen og verdens beste brønnvann, åsså har vi TV4-appen og Netflix dersom behovet melder seg. Vi har med enkle grep fått et mer fullverdig liv.