hits

Min aller siste søndag i 40-åra

Jeg spiser Daimkake - fordi det er min siste søndag i 40-åra. Åsså har jeg det så jækla bra! I går kveld sto jeg ute på verandaen i "mørten". Det var heeelt stille ute. Det snødde litt, og lyslenken som er surret rundt bjørka fader ut og inn. Jeg hadde gåsehud av lykke fordi jeg bor her; fordi det er mulig å bo her. Og i det jeg piper av lykke: "Takk, gode makter, energier, velviljer, Odin, for at jeg får lov til å være her", svarer ugla med to hu-hu-er. I all min filosofiske Arne Næss-aktige ettertenksomhet må dette være lykke i all sin enkelhet. Det er sannelig ikke rart at jeg ikke har noen 50-årskrise! Kan livet være bedre? Jeg har det jeg trenger akkurat her, akkurat nå. Og for å virkelig makse det - lørdagen ble tilbragt med elgene, og elgkalvene var så innmari kosete. Og det er så koselig. Åsså er det hyggelig å være i Ed. Sammen med bra folk som har blitt vennene våre i løpet av de siste årene. Og når jeg kommer hjem setter jeg på et par repriser av Mandelmanns gård, mens jeg svetter over dette tyllskjørtet som egentlig ble veldig bra ...oppi hodet mitt. OK - da finner vi et alternativ. 50-årsdag blir det nok uansett.


#dalslandsmooseranch #ikkeripåelgen #vinterdagisverige

Nå er det bare å glede seg over at det faktisk er lyst ute når vi kommer hjem fra jobb. Åsså har fuglene begynt på vårkvitringen sin. Hører du det? Til tross for snø og håpløst føre - antakelig - i noe tid framover, merker vi at det skjer noe.
Jeg var en liten tur i Enningdalen i dag; for å besøke verdens vakreste ettåring Albert, og for første gang har jeg opplevd at veien i Norge var verre enn veien i Sverige. Mange morgener kjører vi 8 mil på skøytebane, mens de to siste inn til Sarp er saltet. Det kan være en neglbitende opplevelse, men jaggu kommer vi fram hver dag.


#ensompostkasse #bullaren #visitsweden

Da hiver jeg meg ut i en ny arbeidsuke, med feiring av 50-årsdag og en feiring av livet generelt, tenker jeg. Straks kommer våren, og dørene skal opp. Og det er snart lyst om morra´n igjen, og det blir ikke akkurat leit. Ha en flott uke!

Det dufter så liflig av ....ribbe og surkål!?

De siste seks dagene har jeg stort sett tilbragt i senga, men også tuslende rundt i huset på hvileløs leting etter den fysiske helsa mi. Jeg har oppført meg akkurat som en Pjusk Mann. Jeg vet ikke hvor mange pakker Kleenex jeg har brukt de siste dagene, men 12-15 er nok ikke vill gjetting. Hvordan kan et lite hode produsere så mye greier? Og hvordan kan disse små "kanalene" i ansiktet bli så "dedde"? Feber og forkjølelse er no´ herk! Men heldigvis; på lørdagskvelden var jeg litt oppesen og skulle absolutt sitte i sofaen og se på endeløse repriser av Mandelmanns gård, mens jeg spiste potetgull, drakk kullsyreholdig væske og slang innpå litt sjokolade i ny og ne. Men da, dere, da fikk jeg diarée med noen grusomme magekramper. Det vant! Altså; da glømte jeg forkjølelsen for et øyeblikk, for dobesøkene var så hyppige og .....uforglemmelige. Er dere ikke glade for at jeg deler?
Overskriften, ja. Det har seg sånn at jeg ikke fikk feiret nok jul - desember gikk så fort - og da føles det som om noe mangler, selv om vi er langt ute i februar. Så i kveld står ribba i ovnen, for jeg bare måtte ha en julemiddag til.


#ribbeogsurkål #juleforvirringifebruar #nosvineri

Her ute på Bullarevidda er det fortsatt vinter. Det har snødd noen timer, og fuglene har tatt det litt med ro i dag. Det har ikke vært det samme kaoset på fuglebrettet som vanlig. Det kan ha noe å gjøre med at jordnøttmengden har økt. Det ser ut til at disse metter ganske godt. Men gubben satte den grønne teen i halsen her forleden, da en musvåk klasket klørne i fuglebrettet og kikket uinteressert inn på han som fløy fra vindu til vindu. Og vi trodde nøtteskrikene var store. Det neste nå blir vel tranene til våren. Og det er så godt å tenke på en lang, forkjølelsesfri periode, med knoppeskyting og blomstring, og sykt lykkelige små og store fugler som omringer denne lille pletten på jord. Men først skal vi bli friske. "Helt normal igjen", som jeg sa til søstera mi, men ho ville ikke gi meg falske forhåpninger, sa ho!?


#bullarenijanuar #sverige #visitsweden #tanumkommun #trees #wintersun

Da skal jeg prøve å være litt friskere i morgen, men både snyting og hosting vil fortsette noen dager. Unnskyld, kolleger, jeg skal holde meg i kroken min. Ha en fin uke!

Kan aldri bli nok elg

Nå er vi skremmende nære 50-årsdagen! Det er mye som skal ordnes; sy tyllskjørt, pusse tiara, kjøpe engangsplastglass til sprudlevann, 200 pølser til kollegene som skal "wines og dines" på selve dagen, brød og lomper, og alt det andre som hører med. Og utskremte kolleger må bistå med servering, sang og dans på jobben (ble dere nervøse nå?), og den gamle ØKS-gjengen er hentet inn for pre-feiring neste uke. Søster Heidi er hyret inn som "partyfixer" og konsulent, for familien må også få sitt. Det er tross alt min eneste 50-årsdag. Lurer på om jeg skulle trå til med brudekjolen, eller blir det overkill? Det er ikke så ofte en får brukt brudekjolen, da. Kan jo ikke bare henge der, heller? Skulle vi hatt noen flere brudekjolefester i løpet av året? For noe bør´n jo brukes til sånn i ettertid? Når jeg tar en nærmere titt på brudebildene, ser jeg at kjolen min lett kan forveksles med en nattkjole - er det noen andre som har det sånn? Jeg legger for øvrig med et vakkert bilde av bruden i 2009:


#jegvaredruhelekvelden #manerpåsittpenestepåbryllupsdagen

Jo, hvor var jeg? Pynting og sånn; når jeg ser nærmere etter så finner jeg lissåm ikke noe å pynte meg med. Fjonge klær har ikke hatt høy prioritet her hjemme. Jeg skal som sagt forsøke å sy noe som ligner på et tyllskjørt, men det er fare for at det blir no´ kjøpesaker. Vi får nå se. Nå har jeg først og fremst tenkt til å være 49 år i 16 dager til, kose meg med elgene og mannen min......i den rekkefølgen......he he he, åsså skal du se at sånn går nu daga´n.


#hälga #dalslandsmooseranch #dalsed #dalsland #visitsweden


#tamedelgkalvenhjem #illevakkerlitafrøken #neidukanikkefåelgline

Jeg tror jaggu det blir båt

Det heter jo at en skal bo litt i huset når en flytter til nytt, før en begynner å endre på saker og ting. Før en bytter innredning og flytte vegger og sånn. Nå har vi tilbragt 17 måneder i lykkerus i dette lille huset, som jeg for øvrig ikke har lyst til å endre noe særlig på, og jeg blir alltid litt nervøs når gubben kikker seg rundt i huset med rynke i panna. Nå sitter han på kjøkkenet, og jeg frykter det som kommer. Han har unektelig en del planer og fikse ideer, og jeg må holde igjen innimellom. Han sier: "Vi bør vel skaffe oss en båt?". Ikke nytt kjøkken eller nye vinduer, male gulvet eller bygge noe, men båt. "Ja, det...trenger vi sikkert?" svarer jeg, som aldri har vurdert å skaffe båt. Men vi har tross alt hatt familiemedlemskap i DEBK i to år til sommeren. Det er altså Dals-Eds båtklubb, med tilhørighet i Stora Lee. Gubben ville bli medlem i god tid før vi eventuelt(!) skaffet oss båt. Og nå er vi ille nærme! Akkurat i kveld har han vært på årsmøte, og skulle du ha sett på maken - han er allerede valgt inn! Hvorfor er jeg ikke forundret? Og båtpraten har vi allerede hatt, med to blide nordmenn i Ed som skal selge snekke. Da blir´e vel snekke, da. Åsså er vi - til tross for at vi bor i Bullar´n - veldig glade i det lille tettstedet Ed, med alt det har å by på, i tillegg til elgparken. De siste fem årene har vi tilbragt mang en lørdagsformiddag i havnekaféen ved Stora Lee. Dette lille havneområdet ligger beskyttet til mellom åser og skog, og er et godt mål for kjøreturer om sommeren. Selv om det er vinter og alt er stengt, tar vi gjerne matpakke og te på bryggekanten. Bildet under er lånt fra båtklubbens nettside (ukjent fotograf):


#storalee #dalsed #dalsland #storaleehamncafé #dalsedsbåtklubb #visitsweden

Dersom du fristes av det svenske landskapet og vil se hva denne delen av Sverige kan by på, kan du ta en titt her: Dals-Ed og Dalslands kanal.

Nå har gubben kommet hjem fra årsmøtet, høy på flere kopper kaffe, og skravler som en overstadig engasjert husmor på Ullaredshopping. Jeg svarer "ja" og "ha" og "mm", men oppfattes som lite engasjert, skjønner jeg. Okei, folkens - ha en fortsatt fin søndag. Jeg bør kanskje vise mer interesse for båt? :-)


#oslofjorden #visitnorway #oslove #solnedgang #sunset #båterbåt

Vintervakkert

Jeg sitter her i senga og lurer på om det er mulig å leve av bloggen. Yrker som blogger og vlogger er framtidens yrker, sies det. Men må alle handle om enten mat, interiør eller klær og sminke? Jeg har titta innom noen "typiske" blogger i det siste. Det var mye intetsigende greier der, gett. Unge damer som ser ganske like ut, og som bl.a. lurer på om de skal legge inn fett i rumpa for å få Kim K-rumpe - altså stooor rumpe. Kanskje fettdonator blir det store i framtiden? Vi kan jo gi blod, så hvorfor ikke fett? Fettdonator må jo være et fredelig yrke? Et yrke uten stress, hvor du kan veksle mellom å stå, gå og sitte. Du kan arbeide selvstendig eller i gruppe. Kroppsarbeid har fått en helt ny betydning! Mye rart en skal fundere på her ute i Bullar´n.
Åsså lurer jeg på hvorfor det alltid er fint vær når jeg sitter syk i senga? Bare for å erte? I går, for eksempel, lå jeg under dyna og frøs og svettet om hverandre. Jeg hadde ille lyst på te, men det var så uhorvelig langt ned på kjøkkenet. Da lå jeg der, da, og tittet ut av vinduet. Og DER! DER var dompapen! Endelig! Den lille, røde ballen som jeg har savnet så inderlig fløy lett og fornøyd mellom bjørk og gran. Vi HAR dompaper likevel. I alle fall én. Dæven, dere. Det er nesten så det er moro å ha vondt i halsen. Og da ble jeg så oppkvikket at jeg rett og slett lagde en kanne te. Fikk lissåm litt overskudd, jo.


#bullaren #bullaresjøen #visitsweden #winterwonderland #linepaalandet

Det skal være vinter i Bullar´n i en dag eller to til. Deretter skal alt regne bort. Åsså nå som det har blitt så vakkert ute. Dette er et landskap som kler å være hvitt. Falurøde hus og en masse skog som blir tung og eventyrlig med snø på greinene. Det er en fryd for øyet. Jeg sitter her ved vinduet i solnedgangen og kjenner på en fortsatt stor takknemlighet for å få bo her. Jeg gløtter på vinduet og hører...ikkeno´! Det verste fuglekvitteret har gitt seg for dagen, og alt faller til ro. En tynn månesigd lyser svakt i sør-øst, og i kjølvannet av solnedgangen ligger det ei lys rosa-lilla stripe på vesthimmelen. Nesten som i Tomten - en vintersaga av Viktor Rydberg. Jeg insisterer: Se denne dersom du ikke har gjort det før. Den gir et lite innblikk i hvordan den svenske landsbygda kan være.
Og så er jeg så ille fornøyd, for kusine Sylvia svikter aldri: Ho hadde "Den store nisseboka"! Bibelen min! Min store glede i den litterære verden. Og gavmild som alltid; jeg fikk med meg boka hjem - rett og slett i gave. DA kan jeg puste ut. Boksamlingen er hel igjen. Takk, vakre Sylvia.


#solnedgang #vinterisverige #visitsweden #winterwonderland #linepaalandet #bullaren

Kun en liten søndagshilsen i dag

Hei, alle! Innlegg følger, men gi meg et par dager. :-) Legger ved et vintermotiv mens dere venter.

Sofaer og fuglebrett og sånt

Merkelig hvor godt det er å være inn i den lune peisvarmen på en søndag i januar. Sier til gubben: "Vi burde egentlig gått tur, da", men han grynter bare til svar. Jeg nipper lykkelig videre til tekoppen, og er generelt veldig fornøyd med å lese bøker, skrive blogg, bla i elgebilder og fundere på om vi skal satse på en dyp lilla velursofa utover våren. Alt er jo fanden steike beige, mokka eller lys grått. Men så fant vi denne fantastiske mengden sofastoffer i møbelbutikken i Ed. Farger og tekstur - alt du kunne ønske deg. Åsså denne skrekkelig dyre fåreskinnsstolen med skammel, som er så innmari god å sitte i. "Denne skal jeg ha når vi flytter til Skåne", sier jeg. Altså, når jeg blir pensjonist............Visste du ikke det? At målet er Skåne? Ei lang, lav, hvit Skånelänge, med synlig bindingsverk, bred steintrapp og dobbel inngangsdør. Stokkroser, revebjeller, valmuer. Utsikt utover Österläns åpne åkerlandskap med små kullar. Og i det fjerne glitrer Östersjöen. Det eneste sikre er forandring, som sagt. Følg med på bloggen. Kanskje den neste vil hete "Lineharlandet"? :-D Jeg må le litt når velmenende mennesker sier: "Det er viktig at du slår rot". Det er da ikke noe mål å gro fast! Verden er full av vakre steder som venter på at du skal komme og bo. Og hjemme er der hvor jeg kjenner at det er godt å være. (Ta det med ro, gubben, det er 12 år til pensjon.)


Et sted med garanterte forandringer er fuglebrettet!

Og når vi snakker om forandring. I forrige innlegg funderte jeg litt rundt det å skulle drive eget. Vi kom i snakk med en kar i går som forklarte oppbragt om arbeidsgiveravgifter og beskatning av de som har eget firma her i Sverige - GLEM DET!! Skatte- og momstrykket er så digert at jeg måtte ha vært alvorlig på styr dersom jeg vurderte å etablere noe her i Bullar´n. Nei, takke meg til ansettelsen der jeg er nå.
Men på den annen side - i løpet av dette året vil både gubben og jeg måtte bryne oss litt. Det ser ut til at vi får noen oppgaver her i lokalsamfunnet. Mer om det i løpet av februar.

Ønsker dere alle en flott søndagskveld og ei god uke. :-)


Verandaen ser så ensom ut i vinterkulda.

Nytt år - nye kreative krumspring. Heng med!

I går gikk jula ut av huset igjen. Det ble litt tomt uten staken i vinduet og juletreet, men med litt vasking og ordning og lamper og duker, så ble det så fint her, atte. Kjenner du følelsen av å være forelsket i hjemmet ditt? Hver gang jeg runder svingen bortved åkeren her, blir jeg helt salig i blikket og piper av lykke: "Hjemme!". Tenk at det klaffet så godt? En tar jo en sjanse ved å flytte ut på den måten som vi gjorde. Det er aldri godt å si om endringene vi foretar blir vellykket, eller om det bare blir helt feil. Det er nok også en form for takknemlighet, kanskje lettelse, som gjør at jeg liker meg så inderlig godt her på åskammen. Og "alle andre" liker seg også veldig godt her. Det var mest ment som fleip det jeg skrev i forrige innlegg; om tredagers retreat i Bullar´n, men det er kanskje ikke så dumt? Et av ankepunktene mine når det gjelder å tenke ny karriere, er bl.a. at fast ansettelse er trygt og greit og enkelt og alt det der. Mens eget firma er usikkert, nervepirrende, mye jobbing og mye ansvar på en helt annen måte enn jeg har nå. Vil jeg det i en alder av straks 50? Og hvorfor blir vi så trygghetssøkende når vi blir eldre? Pensjonspoeng. Fast inntekt. "Vi vet hva vi har..." etc.
Jeg husker for mange år siden en kollega som var temmelig trøtt på jobben sin. Vi tok en alvorsprat, og han sa at han skulle forsøke å holde ut til pensjon. "Holde ut i 20 år til?" spurte jeg. Få uker etterpå hadde han funnet ny jobb. Men det er langt mellom å skifte jobb og etablere firma. Og jeg er langt unna å være lei jobben min, så ta det med ro, Marianne og Tone - jeg kommer i morra. ;-)
Men så er det den lille stemmen langt baki der.... Og jeg minner meg selv på at jeg har gjort det før; brøt opp fra det kjente, flyttet til utlandet, etablerte et firma og hadde det storveis i noen år. For hva står vi igjen med dersom vi aldri våger?


#skrivekurspåkreta2006 #detskrivendemenneske

Får jeg "bjuda på" et innledningskapittel til en roman? Novelle? Selvhjelpsbok? Uansett - her kommer det:

"Ytterst på klippestupet, rullet sammen til en blåskimrende ball, ligger hun urørlig. Den nakne ryggen sanser livet. Vinden rusker i henne og bærer med seg duften av oregano og salt hav. En sliten hofte presser mot en stein eller en kvist; kanskje ei bærtue. Kravlingen i buskene rett ved stanser et øyeblikk. Venter. Månen steker kinnet hennes, bader det kneisende fjellplatået i Egeerhavet, og den legger all sin kraft i å hjelpe henne å huske lyset.

I natt har hun et valg. Og hun skal velge. Hun skal vippe kroppen over klippen og rulle utfor. Klemme knærne fast til brystet hele veien ned. Albuene tett inntil siden, men likevel la klippetennene flerre deler fra kroppen hennes, gjøre felter blodige og hudløse. Knekke skjøre bein. Rulle, rulle nedover fjellsiden og til slutt møte vannet der nede med et bestemt plopp og et skrik helt uten stemme, hvis hun ikke allerede har knust hodeskallen eller revet i stykker den tynne nakken. Hun skal farge champagnevannet rosa, feire det som skjedde, og legge seg til hvile mellom kritthvite steiner, rett under vannflaten. Dagen etter kan turistene fosse inn og hvine i forferdelse, eller bare beundre synet av død og liv i forening. Ikke se på meg, idioter, tenker hun, men hører hvor dumt det lyder. Selvfølgelig vil de se henne. Øyne som måler henne, verdien hennes. Hun er inderlig lei av å bli sett, men nå skal hun stanse det. Havet brummer og lover langt der nede. Strekker seg sultent oppetter fjellveggen for å ta henne i mot.
Mørket er intenst nå, men månen kjemper for å holde det lyst rundt henne.
- Så du syns ikke at jeg skal rulle utfor?
Den nakne kroppen har stivnet etter flere timers månebading. Gåsehuden er konstant. Natten er kald her i sør, slår det henne. Lyset er sterkere, mer intenst. Fargene er bearbeidet av gudene, det er hun sikker på.
Kroppen krever en avgjørelse snart. Hvis hun ligger slik lenger, klarer hun i alle fall ikke å rulle over kanten og ned i hvilen. To mørke knappeøyne piler mot henne i natten. Hun skvetter og kjenner at kroppen ikke er så død som hun trodde. Det lille dyret stryker mot leggen hennes og stanser opp.
- Rulle eller ikke rulle, spør hun. - Ta tilbake dagene, eller ?.?
Hun velger å strekke et stivnet bein og sliter med å finne balansen. Legger seg over på ryggen og kjenner etter om det er mulig å komme tilbake til livet. Og hvilket liv? Her på kanten av stupet er det ikke mye å hente. Hun driter i hva som skjer. Med henne og med andre. Bevisstheten hennes er presset til det ytterste, og hun har ingen følelser igjen for det hun forlot eller det hun eventuelt velger nå. Likevel, hun er midtveis i livet.  Hun har et sinne, en sterk følelse av at livet skal være noe mer før det tar slutt. Og hun vil ha det!

Under månen på toppen av klippen ligger en sjøstjerne. Hun har ligget der i mange timer nå. Et lite menneske som strir med livet. Noen bærer med seg klippen i tankene, mens andre oppsøker den fysisk. Alle strever de med avgjørelsene. Denne lille mauren bestemmer seg for å reise seg opp og gå. Bort fra klippekanten og tilbake til landsbyen i fjellet. Ingen kjenner henne der. Ingen bryr seg. Ingen så henne forlate huset, ingen ser at hun returnerer. Haltende, frysende, blek.

Neste morgen varmer solen et lavt steinhus i et fremmed land. Hun sitter på trappa, tullet inn i ei lysegrønn badekåpe. En rykende tekoppen står strunk og venter ved ankelen hennes. Fiskebåtene tøffer forbi langt der nede, og det gnistrende blå havet betyr avstand. Hun må ikke dra sin vei, hun må ingenting, hun må bare velge. Vissheten er lett å bære."


#skopelosidetfjerne #østforskiathos #egeerhavet

Det nye året har startet

Hurra! Det er et skinnende blankt nytt år, det er tirsdag, og jeg har 11 laaange, slappe fridager bak meg. De siste tre ble tilbragt på hotell i Håvedstaden (Oslo), og det nye året ble ønsket velkommen med både operaforestilling og deretter god mat i sjette etasje på Majorstua. Selv om livet er flott i Bullar´n, må jeg ha litt bypåfyll innimellom. Og jeg har ikke veldig mye i mot å tusle rundt i de roligere strøkene av Oslo by - "denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den" (Hamsuns Sult). Og når vi først er i gang; jeg savner nærheten til alle de gode kulturelle opplevelsene som en storby gir. Teateret, opera og ballett, museene, kunstutstillingene, fotoutstillingene etc etc. Og disse tre små dagene på hotell dekker noe av behovet. Jeg er ikke dagsturtypen. Det blir for knapt. Måtte gudene forby, men skulle jeg slumpe å bli alene en gang i framtiden - da flytter jeg glatt til en kjekk, liten 70-kvadrater på Uranienborg. Eller Frogner. Eller Majorstua. Med hatten på snei, og "båbler" i glasset, finner du meg på vernissage på Galleri Nobel! 


#ronnieoglinepåtur #bogstadveien #nyttårsaften2017

Men tilbake til realiteten en januardag i 2018 - Livet på landet. Her går det sin vante gang. Det første som møtte oss da vi kom hjem i dag, var en sverm med meiser og spurvefugler som kjeftet iltert fordi vi ikke hadde fylt opp fuglebrettet. Men i all verden...... De har fire kokosnøtter fulle av talg, et svært fuglenek og meiseboller i "røret". Men så er det noe helt spesielt med ferske jordnøtter på brettet, da. Til og med ekornet så litt molefonkent ut. Og tror du ikke at de fem nøtteskrikene har fått en sjette venn på besøk. Snart bruker vi halve lønna på fuglemat. Hvis alle bullingfuglene og -ekornene skal invitere "alle de kjenner" på både frokost, lunsj og middag, må vi øke budsjettet ytterligere. Men det er jo så koselig og livat! Ta seg en kopp te på lørdagsmorgenen, sette seg til med beina på en stol og bare nyt synet gjennom ruglete, gamle vindusruter. Det er masse som skjer på et fuglebrett. Dette kunne kanskje vært en forretningsidé? "Tredagers retreat i Bullar´n - yoga, coaching og fuglebrettmeditasjon".


#skaldetværenoemer? #trerettersalledager

I morgen begynner hverdagen. Jeg har ingen nyttårsforsetter, men tar det som det kommer. Leve lett, og være glad for det enkle. Men når sant skal sies; jeg tenker å begynne året med en toukers faste-/juiceøkt. Bare for å rydde opp litt, resette og være snill mot denne kroppen som har vært med i mange år. Da er det bare å alliere seg med kollega Tone.....som kan være veldig streng, og det er akkurat det jeg trenger nå. Arbeidsuke - her kommer jeg! Bring it on! :-)

Godt nytt år fra Bullar'n!!😀🍷🎉🐁🦌🎄

Vi sender et stemningsbilde fra Bullar'n. 😉

Jul med regn og godt humør

Hmmm. Er det ikke mistenkelig grønt og varmt ute? Det er første juledag, og det er nesten like mange varmegrader som på en gjennomsnittlig norsk sommerdag. (Merk deg "norsk", siden det er langt varmere her i EU.) Og det har snudd! Snart spirer de første grønne skuddene, og fuglekvitteret tar seg opp igjen. Akkurat nå er de litt mutte. Men det er vel ikke så rart når du blåser av fuglebrettet, og blir skylt videre av sidelengsregnet vi har hatt i to dager nå. Men én ting lurer jeg på: hvor er alle dompapene? Jeg har ikke sett en eneste én i løpet av tiden vi har bodd her. Har vi ingen? Jeg mener - skal ikke skogene her i nord være fulle av dem om vinteren? Det står på Wikipedia at noen vintre drar mange til Danmark og Mellomeuropa. Jeg sier ikke noe på det, men har de ikke et ansvar her? Vi forventer jo å se dem på fuglebrettet! Ingen vinter uten dompap, lissåm.


#førstejuledagdulissåm #våttoveralt

Selv om det er grønt og mildt er det hyggelig og godt å fyre i peisen, drikke te og bare nyte det å være til. Det har gått med litt mye sjokolade, marsipan og julebrus, men det har også vært ribbe fra lykkelige, frittgående bohuslänske griser, riskrem fra Kurland, Sarpsborg, og gaver fra fjern og nær. Og akkurat nå er det Eat. Pray. Love på DVD. Livet er ille bra. Nå i romjula er det også tid for selvransakelse, men det er inntil videre hemmelige tanker. Men jeg gleder meg til tiden som kommer, ha nyttårsfest med ØKS AS, til å feire mitt 50. år, til bestis Tine skal bli naboen vår, til vår og sommer i Bullar´n, til bobilturer med gubben - jeg generelt gleder meg! :-)
I morgen skal jeg forsøke å kjempe meg fram i stormen; bort til søplekassa. Mitt "førstejuledagsløfte" er å redde meg selv fra meg selv. Nå er det nok med sitting og dårlige bortforklaringer. Jeg. Skal. Bevege. Meg. Mer!
Bare for inspirasjon - her er et sommerminne fra meg til deg. Fortsatt god jul!


#bullarenerbraiallslagsvær

Veps, sommerfugl og mus

Nå begynner det å nærme seg julefri. 11 hele, skinnende, endeløse dager med fri. Det er nesten uvirkelig. Åsså ble det så fint her, med blondegardiner og røde julehjerter, nisser og engler i salig blanding. Og i kveld skal jeg lese enda et nyskrevet juleevangelie for gubben; med innlevelse og teaterstemme. Lurer på om teamleder Mariann visste hva ho satte i gang, da ho utfordret meg på å skrive om juleevangeliet. Det finnes jo så mange tenkelige versjoner, og historien er jo den samme. Jeg bare pynter litt på det. Til neste år tenker jeg at vi setter opp et teaterstykke på jobben, men framføring under julelunsjen. .....stakkars jävlar.
I dag har det vært en strålende dag i Bullar´n. Gubben og jeg har lagd julegave til søster Heidi, og vi har fnist og gapskrattet om hverandre. Gled deg, Heidi! Og i morgen skal jeg kjøpe.... for å lage ...... til venninne Tine som er nybakt huseier i Bullar´n! Jaggu vant ho budkampen, og vi er ille glade for å få henne som nabo. Og siden gubben ønsker seg snekke, så kan han bruke Tine som båtkone. Han har mye fri, og jeg JOBBER HELE TIDEN!! Ja, slik føles det innimellom når han har turnusfri - igjen. Jeg syns at kommuneansatte skulle få lov til å føre over noen fridager til ektefeller som er statlig ansatt. Åsså jeg som er så forelska i hjemmet mitt. Finnes det ingen velferdspermisjoner som går på "kjærlighet til hjemmet". I alle fall de tre første årene i nytt hjem.

Når det kommer til overskriften; det var dagens "fangst" innendørs. Det har bodd en stor, dorsk veps på kjøkkenet i noen uker, åsså hadde jeg lissåm ikke hjerte til å kaste den ut. Og det jeg trodde var mus i juletreet var faktisk en stor brun sommerfugl som våknet til liv. Men oppi taket, rett over senga vår, bor det ei mus eller to. Vi har musepipere på soverommet, men tror du den fordømte musa lar seg skremme av det? Den har hele dagen å ta av, men velger å være aktiv akkurat når vi skal sove. En av disse dagene skal gubben få sage et hull i taket og sette opp ei felle. NÅ holder det! Musa er vakker, men tross alt et skadedyr. Og ja - vepsen gikk på huet og ræva ut i dag. Sommerfuglen har fløyet, tror vi, men hvor?

Ha en hyggelig førjulstid uten stress, jag og mas. Det ordner seg, skal du se.

Ta en banan! Ingen helg uten elg. :-)

O julefred og alt det der

Da er årets julebord på jobb unnagjort, årets første snø har kommet, og treet er ferdigpynta, i et skremmende varmt hus på landet. Detta lille torpet med fjorårets nye innsats i peisen; aldri har vi bodd varmere, hverken gubben eller jeg. Svenskenes svar på Jøtul heter Keddy. Murermannen som satte den inn sa at "dette er en V8-er - kjør på - den trenger fuel". Men at vi skulle tusle rundt i underbuksa, da! I desember! Åsså så mange som trodde at vi skulle fryse. Ute i skogen, i det gamle huset. Da har de ikke bodd i tømmerhus før. Og nå er det stæsja og staselig her hos oss. Jeg har trippet rundt i husmoruniformen min i hele dag (he he!), samlet en mengde husmorpoeng, og lar kvelden sige inn over Bullar´n, i visshet om at, dæven, i dag har jeg ikke sitti mye på rævva! Legger ved et bilde for ....inspirasjon?


#jegsaatjeghaddehusmoruniform #nyetøfler

Jadaså.....neidaså....... Må jo pønte seg litt innimellom. Som kollegaen min sa: Hva driver dere egentlig med, der ute i skauen? Både det ene og det andre, skal jeg si deg. :-)
I etterkant av fagdagen vår på fredag, da bl.a. blogger og vlogger ble nevnt som yrker som kommer sterkt, har jeg tenkt litt ekstra etter om ikke det bør bli en vlogg snart, også. Kan aldri få nok av å skravle foran kamera. Har du forsjempel sett denne: Verdensdagen for psykisk helse. Det er et eller annet skuespillergen som trigges når jeg ser et kamera. Det er så moro å underholde, få folk til å kose seg og le. Skal ikke se bort i fra at det kunne ha blitt et levebrød.
I disse dager skriver jeg alternative juleevangelier, slik at kollegene mine har en oppbyggelig adventstid. Neste ukes evangelie er inspirert av Ingmar Bergmanns "Scener fra et ekteskap". Gled eder! Blir lissåm litt inspirert her ute i Bullar´n. Har de rette omgivelsene for kreative krumspring.


#illeromantiskutepåbygda


#svartplastjuletreblirogsåordentligjuletre

Åsså er det noe som alltid gjør dagen bra: favorittelgen  min! Elgparken har åpent på lørdager nå om vinteren. Jeg slenger ved noen bilder av kløing og kosing på høyt nivå.


#verdensvakresteelgokse #våtenussipanna
#dalslandsmooserance

En dag i selvmedlidenhetens tegn

I dag var det lissåm litt dritt. Sikkert på grunn av mensen, for ute skinte sola, og det var fuglesang og strålende vakkert i Bullar´n som alltid. Inne satt jeg og skulte ut. Vondt i magen, kramper fra tær og opp i hoftene, etc etc. For å skåne sarte lesere holder det med det. Og på slike dager er jeg sippete, stygg og alt er feil....i noen timer. Da er det jo midt i blinken å skrive blogg! For det blir jo ille moro for dere å høre på sytinga mi. Bare hør: Det er bare 79 dager igjen til jeg fyller 50. Ikke for at det er så ille, for jeg legger stor energi i å planlegge. Og tro det eller ei, men størstedelen av feiringa finner sted på jobben den dagen. Men altså; det har lissåm begynt å henge her og der. Øyelokk, kinn, huden på innsiden av låra, puppa - alt ser bedre ut når jeg ligger.
Tidligere i høst, da jeg var i Bergen med flotte damer som bl.a. Kari K fra KoRus-Øst, hevdet jeg at tiden var inne for en konsultasjon hos "noen". Kari skulle gå fra Bergen og hjem - og det er langt - dersom jeg begynte å fikse på utseendet, sa hun. Altså, Kari, det er mulig at du må begynne å trene, for jeg har særriøst tenkt tanken. Det må jo la seg gjøre å løfte litt på det siget som har kommet på hver side av munnen? Jeg ser jo rett og slett litt "furten" ut. Og det henget, Tone, på innsiden av låra - vi klarer vel å finne noen øvelser så jeg får fylt opp det igjen?
Det er ikke bare bare å eldes, sier jeg dere. Og det verste er; kollega Elin H sier at det for alvor begynner å skje når du fyller 50!! Men for f..., det begynte jo for alvor i 40-åra, mener jeg. Og mens vi er i gang - det er ca 4459 dager til jeg er pensjonist. Da skal jeg være så stiv i ansiktet av operasjoner og restylane at du bare hører i- og e-lyder fra denne munnen, for det er ikke mulig å forme munnen til en o eller a. Tror jeg. Men puppa har jeg rett og slett ikke tenkt til å gjøre noe med. Døm kan bare henge der, som døm alltid har gjort. Mennesker er rare........noen vil ordne nesa, andre leppene, noen vil fettsuges og atter andre planlegger analbleking!


#tjaikkesåilleforandraeller?

Men på den annen side: Så enormt mye rart, morsomt, merkelig og helt vanlig som har skjedd i disse 49 åra. Det er som døm sier: "Vi må legge liv til årene". Det tror jeg jaggu at jeg har gjort, og da må det jo synes at en har levd. Og takk til bestis Tine og søster Heidi som har vært der i hhv 32 og 45 år. He he! :-D Jeg klarer glatt 50 til med dere. Drit i forfallet - skål for livet! Det er nå vi er her.
Og med det ønsker jeg alle en glad adventstid - uansett livssyn og overbevisninger, rynker og sig!


#hariallefallpyntalittivinduet

Og det regner og regner..

Eller rettere sagt; tordenværet slo til for fullt, og det hagler. Og den trofaste Volvoen vår slenger med rumpa og kjemper seg gjennom slapseføret. Forstå det den som kan, men hvorfor legger folk søndagsturen til veikanten nå? Vi garanterer deg å bli spruta ned. Er det det du vil? Når hele veibanen er fylt av sørpe, og du insisterer på å gå der. Hva tenker du, da? "Dette blir en våt tur, dere. Kom igjen!" Merkelig vær, til tross. Vi har det lunt og fint her på åskammen. I alle fall jeg, som står med tekoppen bak gardina og ser på gubben som haster rundt i regnet for å sette ned "röyningskäppar" i år også. Ingen markering av vei - ingen snøbrøyting fra kommunen. Men han er helt enestående, han mannen min, for makan til slapp gårdskone har jeg aldri sett! Jeg prøver å snike meg unna det meste. Det er lissåm så ille godt å ha fri i helga. Lese bøker, planlegge en ny novelle, telle hvor mange timer jeg har stått på jobb denne uka, telle småfugler på fuglebrettet, loggføre når ekornet kommer og går, holde fyr i peisen, etc etc. Og når han roper ute på gårdsplassen, åpner jeg døra på gløtt og svarer med et spørrende: "Ja?". Og jeg gruer meg for svaret. Må jeg holde noe tungt? Bære noe stort? Sette blyantmerker når han måler opp? Eller som i dag - gru og pine - strø enerbærkvister rundt den gamle Bobla vår i garasjen sånn at musene holder seg unna. Jeg har tenkt på det hele høsten, men latt det være med det. Hele oppgaven tok 15 minutter........ Jaja, ikke alle gårdskoner er så ivrige på´t. Jeg er lissåm mer opptatt av å prøve julegensere og sånt.


#sørenogjegglemteåhatrutmunn

Neste helg er det full julepynting her på torpet. Det skal bli litt godt å få på plass julemåneden igjen. Det er like greit å gjøre masse ut av det. Hvite blondegardiner og røde sløyfer, blanke figurer fra Karen Blixen, elger i alle fasonger med nisseluer på, pledd med dompaper (én p, ja!), og juleduker. Åsså er det ikke så ille viktig med snø. Tørr, fin vinter som gjøre det lett å kjøre mellom hjem og jobb. Bar asfalt er undervurdert......eller er det ikke? Men akkurat på julaften og de neste to fridagene kan det godt komme litt hvitt. Og for første gang på 8 år skal jeg ha langfri i jula. Jeg gleder meg mer til det enn noe annet. Trenger ikke gaver, kjæresten min, jeg vil bare ha julefred. Sukk! Det skal bli godt.

Men ennå er det bare november. Legger ved et stemningsbilde fra Bullaresjøen, tatt i 2016:


#bullarenivintersol

Nå hører jeg gubben kutter sjampinjong på kjøkkenet. Jeg tror det er forventet av meg at jeg bidrar med noe. He he - ha en flott kveld.

I tenkeboksen

Denne lørdagen var vi på visning syv minutter ned i gata. Neida, vi skal ikke flytte, men vi har ei venninne som snuser på det svenske bondelandet. Det knatret i grusen da vi ankom, og blanke, røde husvegger møtte oss oppe på den lille åsen. Tre biler hadde funnet veien til denne lille idyllen på en lørdags formiddag. Og jaggu sto ikke megler Ludde og ønsket velkommen. Et kjent ansikt fra da vi var i startfasen i fjor våres. Sola skinte fra sydvest, og det kvitret og pep i busker og kratt. Like mange småfugler som lenger oppi gata. Ute var det ellers stille, med unntak av en nabo noen hundre meter borte, som ryddet skog. Vi kikket og kjente, luktet og krabbet rundt. Ludde forklarte og informerte, og venninna vår var ganske blid, til tross for de strenge brillene. Et friskt, lite hus som trygt kan vurderes, ble vi enige om. Nydelig eiendom til rundt en svensk million, og nå er det regning og telling på høyt nivå. Skatten er høyere i Sverige, strømmen ligeså, så en uføretrygdet må regne grundig på dette. Men alt-i-alt ser det ut til å lønne seg for henne.


#detteerhjemmehosossaltså

Etter en meget vellykket visning - for oss - var det på tide med lunsj på Röe gård. Kafeen med det eksepsjonelt gode sildesmørbrødet, husker dere kanskje. Ikke for at venninna vår er så ille ivrig på sild eller sjømat, men gubben og jeg derimot. Først en kjapp dotur, og deretter strålende lykkelige lunsjgjester som gleder vettet av seg til god mat. Og atter en gang et kjent fjes. Selveste Arild, tidligere kollega av gubben, på guttetur med to kompiser, kommer tuslende inn i kafeen. Vi klemmer og hilser, og slår oss ned ved et langbord. Skravler om sild og båtliv, badestamper og juleskinker, Volvo og leiligheter, og om pardusjing etter et kuldesjokk kvelden i forveien. En får være litt raus på guttetur, og dele på ....godene? Gutta skulle tilbake på hytta for mer av alt det gode livet byr på, og vi skulle videre på svensk shopping. Dette ble jo en ytterst hyggelig lørdag!


#jegvissteatdettebildetvilleblinyttigendag
#kreta2006

Nei, dere. Tiden er inne for en kopp te, og et par episoder av noe på Netflix. Ha en strålende uke på arbeid eller hjemme. Og kjør våkent - det er både glatt og fullt av rådyr. Ikke i byen, sa du? Bullar´n ä bäst, vettu. :-)

Vakre november

Nå begynner det jaggu å likne vinter her nede. Vi hadde en vakker solrik morgen, men alt var dekket av rim og frost. Flotte fotomotiver, men ikkeno´ særlig å mate fuglene i pysjen. Fort ut og inn er greit. En blir lissåm ikke stående ved fuglebrettet og fundere så lenge av gangen. Nå har vi endelig fått fuglebrettet opp i nesehøyde borti nærmeste grantre. Her forleden hadde vi fem nøtteskriker på, under og rundt fuglebrettet. Er ikke det ille mange? Jeg trodde vi hadde én! Som vi så veldig ofte. Hakeslipp når den hadde fire venner med seg. De kjempet om plassen med både ekornet og skjæra, og alle de forskjellige meisene. Og fuglelivet nådde nye høyder i dag da vi hang opp halve kokosnøtter, talgboller i høyden og ny, spenstig villfuglblanding på brettet. Det vil si at verandaen - som snart er ferdigbeiset - ikke lenger er full av fuglebæsj....og ekornbæsj. Så i år blir det lyslenker og potter med lyng og vinterplanter. Det blir ille romantisk, tenker jeg. Åsså har jeg arvet verdens fineste blondegardiner av tante Berit. Den som overgår julestua mi i år, den skulle jeg likt å treffe. Men alt er realtivt - jeg har svart plastikkjuletre med haugevis av lys på. Det blir pyntet til trengselen med mørkerøde kuler og messingfargede dingeldangler. Og i vinduskarmen skal det stå det et lite julekor og lyse, med engler og nisser. Mer om det i desember.


#bestestedetiverden

Gubben flyr litt rundt seg selv nå, det er så mye som skal gjøres før vinteren. Han snekrer, flytter rundt på møbler og ved, ruller slanger og demonterer "uteting". Skifter dekk, rydder i boder, kommer løpende inn med hodelykta på snei: "Jeg må bæsje!", og forsvinner ut i mørket igjen. Og inne i stua går bondelivet sin vante gang: jeg støvsuger, vasker opp, tenner stearinslys, betaler regninger, og gjør generelt mange tradisjonelle "dameting". Og etterpå skal gubben lage pizza.......for det er en "manneting". Kanskje jeg skal forsøke meg på et glass rødvin, skravle litt og holde ham med selskap? Men først blogg. Og i dag slenger jeg med noen flere bilder.

Og når vi først er i gang; det kan aldri bli for mange bilder av Älgert! Selveste storoksen, selv om sønnen hans Ludde offisielt har utkonkurrert farsa´n i år. Det var ikke store kampen, sier gutta i parken, det ble lissåm bare sånn. Älgert er 13 år nå, og tiden var inne for å abdisere, men det er ikke vanskelig å se hvem som er vant til å være selveste alfahannen. Älgert er den selvfølgelige hovedpersonen. Forrige mandag ble det gjort filmopptak i parken. I seks hele timer ble Älgert flyttet på, plassert og ordnet med, uten protester. Med seks kilo bananer som lokkemiddel. Kamerateam, diger green screen og masse greier. Filmen kommer neste høst - følg med, følg med. Og jeg sier det igjen: Hadde jeg vært ei elgku, hadde jeg vært helt på knærne etter ham. Han er bare så vakker!


#Älgert #Hälge #iverdensfinesteelgparkidals-ed

Høners filosofiske sinn

Har du tenkt på det? Hva tenker høna når hun står der og hakker? Eller står rett opp og ned med det litt innadvendte blikket, når du skjønner at hun funderer. Eller når du sette deg på kne foran ei høne og stirrer henne dypt inn i øynene. Høna stirrer tilbake med et spørrende blikk. Eller er det bare jeg som ser det? I gruppeveiledningen på jobben - når vi skal snakke veiledning og gjøre hverandre bedre - da glir gjerne praten over i høner og horehus og sånt.............den gjør faktisk det noen ganger, uten sammenheng for øvrig. Jeg mener bestemt at høna hakker etter et par korn, retter seg opp i ryggen, skuer utover andedammen og grunner over filosofen Anaximanders utsagn: "Vann kan bare være vått". Når hun tasser inn i hønsehuset for kvelden, stanser hun opp, kikker på bakveggen og funderer på om det er noe i Platons hulelignelse. Vi skal ikke ta fra høna et filosofisk sinn, selv om hønseeiere mener at dette er no´ sprøyt. Verden blir mye morsommere dersom høna gjør mer enn å legge egg. Vet du forresten at kalkuner har lange øyenvipper? Jeg var så gira sist jeg koste med høner at jeg glemte å sjekke om hun hadde øyenvipper.


#hardennehønaøyenvipper?

Og når det kommer til høner og horehus; i en liten by i Belgia ligger det et knæsjt hotell i et veikryss. Både rent og pent og meget moderne. Vi stussa litt over de lilla lysene over hver dør og betalingsautomaten som var montert i inngangspartiet, men det stakk ut et blondt, blidt hode av resepsjonen som vinket oss videre. Vennegjengen vår utgjorde rundt 10 stk, vi trengte egentlig et hotellrom til, men det var dessverre ingen ledige. Gutta tok det med et smil og forberedte seg på å ligge trangt, men rommet var rikelig utstyrt med senger. Smilet forsvant når de oppdaget at toalettet var montert i et hjørne av soverommet, med ei stor grønnplante som eneste skille mot sengene. "Jeg skulle gjerne ha bæsja, jeg, sa en blek, men fattet ung mann. Her var det ikke mye privatliv. Vel innkvartert på rommene våre, oppdaget vi at de i naborommet var veldig.....amorøse. Åsså midt på dagen, da!? Og i rommet tvers over gangen var de også veldig amorøse. Men bare en time av gangen. Jeg tittet ut av døra, hilste på en smilende, formfull kvinne i kort lærshorts og dyp utringning, med en noe flau, voksen kar i dress på slep. De forsvant inn på et rom. Og jaggu var også de veldig ivrige midt på dagen. "Aaaah! Dette er et slags horehus", gikk det opp for meg. Men er det likevel noen grunn til at toalettet ligger kant i kant med senga? Hva driver disse belgierne med, egentlig? For ordens skyld - rommet vårt hadde forheng foran toalettet. Ikke for at det hjalp på dolydene til gubben.
Og vet du hva? Borgermesteren er stolt av å ha flest registrerte prostituerte i hele Belgia. Selvstendig næringsdrivende skattebetalende kvinner. Kveldstid var det omtrent umulig å oppdrive en middag eller noe å drikke i gangavstand til hotellet. Det eneste du kunne få var .......høne. ;-)

Ja ja. Sånn er´e ikke i Bullar´n. Tror jeg.

Så var det treningsprogram for oss som sitter for mye

De fleste av oss sitter seg syke. Vi sitter på vei til jobb. Vi sitter gjerne på jobb, og vi sitter når vi kommer hjem. Ja, nå snakker jeg om oss godt voksne med kontorjobber, uten barn som skal på turn, teater, fotball, dansing, karate etc - gjerne samme kveld. Det idylliske livet i Bullar´n medførte også mer trøbbel med hofte/nedre del av rygg, for nå er det en hel times kjøring til jobb, og selvfølgelig hjem igjen. Og da er det ikke en god idé å være lesehest, som jeg skrev om forrige søndag. Altså - jeg må opp og hoppe. Ikke bokstavelig talt (pga av puppestørrelsen, vet dere), men i overført forstand. Her kommer øvelser for lesehester og andre sittende:

- før du skal sette deg ned med boka; få noen til å gjemme den for deg. Du får 15 minutter til å finne den. Start!
- les første side høyt for deg selv (og dessverre andre) med overdrevne ansiktsbevegelser og sterk stemme. Gestikuler med armene.
- etter et kvarters lesing setter du deg godt tilrette på sitteknutene (som du har inni rumpeballene), rett i ryggen, ta tak i sofa- eller stolkanten, og strekk beina ut foran deg. Deretter løfter du strake bein høyt opp og senker langsomt ned, og gjentar 15 ganger. Bruk magen din!
- hver halvtime deretter reiser du deg opp, strekker deg så lang du er. Kjenn at du får kontakt med de små ubrukte senene og musklene, og legg deg flatt ned på gulvet på rygg. Reise deg sakte og kontrollert opp, strekk deg på nytt, og gjenta en tre-fire ganger.

Henger du med, Vivi? Du hadde forventninger, vet jeg. Jeg har ikke tatt med noen øvelser hvor du må ha armene over skulderhøyde, ser du. I stående strekk gjør du det som kjennes best for skuldre og armer.


#slikblirrumpanårdualdrisitter

- hvis du derimot ligger og leser kan det være effektivt å ligge på ryggen og sykle med beina med jevne mellomrom. Husk begge veier.
- legg deg over på maven og løft hhv overkroppen og underkroppen. Når du løfter overkroppen sørger du for å ha blikket ned i madrassen og avslappede bein. Når du løfter beina - forsøk å slappe av i skuldre, nakke og hals. Løft og hold. Tell sakte til minst fem.

Og hver gang du skal kjøpe nye bøker, må du enten
a) Lete gjennom øverste hylle i bokhandelen (uten å stå på noe) selv om du ikke skal ha forfattere på A, B eller C. Ta ut minst 10 bøker fra hylla - en etter en - og les bakpå.
b) Bestille bøker via PC, stående med lett knekk i knea, aktive lår og setemuskler, knær over tær, og gode dype pust.

Da er det bare å finne fram boka, da. Sov godt når den tid kommer.


#godeminnerfraseptembersola

(La du merke til, Tone, at jeg ikke nevnte deg et eneste sted? He he!)

Og der var det søndag igjen!

Akkurat denne oktobersøndagen har jeg veldig julestemning. Kan det være den forblåste, regnfylte dagen som minner om fjorårets julaften? Eller er det kirkeklokkene som "bjeller" i Mo kyrka? Hadde vel litt å si at vi var på julemesse på Baldersnäs i går, også. Julemesser gjør lissåm noe med julegenet mitt. Gløggdampen over store gryter, safrankake og brente mandler. Og kraftige pølsesnæbber med uvisst innhold, hjemmesnekra kranser, og tov og strikk og ull i lange baner. Nå er´e jul igjen, dere. I alle fall snart. En kan jo begynne å lure når kollegene slafser julemarsipan allerede, og julebrusen stråler med sin gullgule farge i butikkhylla. Ekte julebrus er gul, nemlig.


#gresseterfaktiskgrønnerepådenandresiden

Her i huset er det fyr på peisen og te og gode bøker. Så mange bøker at jeg begynner å bli alvorlig bekymret for å sitte meg i hjel. Vi sitter oss jo syke, men hvordan skal jeg ellers få lest alle de gode bøkene? Merk deg "lese" og "bøker". Ennå holder jeg meg unna "høre" og "lydbøker". Skal ikke se bort i fra at tiden er inne for gåturer med lydbok på øret. Men ute vil jeg gjerne ha full styring på det som skjer rundt meg, og da må jo øra være frie? Hva skal en stakkars lesehest gjøre?


#detteernattbordetsittdettenkerjeg #jegjugerdeterbokhyllavedsidenav

Neste søndag skal jeg presentere en diett- og treningsplan for lesehester, tenker jeg. Inntil da får vi gjøre det beste ut av det. Jeg har bare 72 sider som MÅ leses før jeg legger meg i kveld, og det er absolutt overkommelig. For i kveld skal jeg nemlig begynne på en annen bok som haster. :-)

God søndag og god høst!

Ikke i min villeste fantasi!!

Hvem skulle ha trodd at et drøyt år med lykksalig kosing i Bullar´n skulle resultere i seks ekstra kilo!? Her om dagen, naken og høstbleik på badevekta, lyste tallet mot meg. Et tall jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle få se. Åsså i underbuksa!? Nei NÅ! Nå får det være nok. Det hjelper ikke om gubben gledesstrålende utbryter: "Fiiine pupper!" hver gang han ser meg. Jeg driter vel i puppa, når magen henger utover underbuksa. Sjøkua Line. Flodhesten Line. Alt jeg ser i speilet er en diger mage og et par kjekke "lovehandles" på ryggen. Jeg skulle ha hørt på kollega Tone tidligere i sommer. I stedet satt jeg blid og gomlende på en Båtis i godstolen - PÅ EN VANLIG TIRSDAG. Ikkeno´ mer gomling. Ikkeno´ mer slafsing. DER stanset godismisbruket i hverdagen. Lurer på om jeg rett og slett skal henge opp et bilde av Tone på kjøleskapet? For å være på den sikre siden.
Dagen i dag startet med et stort glass vann og en drøy halvtimes tur i vakker Buller-natur. Sola forsøkte å bryte gjennom, bikkjene til naboen gjødde, og tyren til bonden svarte så godt han kunne. Med to skritt i sekundet, og kjekke små armbevegelser la jeg i vei. Og jeg følte meg så flink!
Vel tilbake i stugan rullet jeg ut yogamatta og vrei og bøyde, tvinnet og tøyde meg inn i salige yogaetterdønninger. Og gubben ble sendt i butikken for å kjøpe grønnsaker.

Anyway - livet er herlig, flotte høstdager, fin familie på besøk, gode kolleger å slarve med, frisk og sunn er jeg jo, og lever i gode kår i en vestlig verden som stort sett bare har luksusproblemer. Visdomstanna er trukket, og alt er velstand. Akkurat nå sitter vi her og googler "fönster". Torpet trenger noen nye vinduer utover, men samtidig har jeg så lyst til å beholde de gamle. Kollega Steinar sier at "det er jo bare å restaurere de gamle selv". Jeg syns jeg ser det, Steinar. Med kitt opp til albuene og vindskeive sprosser? Knuste glass og tiiimesvis med jobb? Tror kanskje vi kjøper noen nye som er helt like de gamle. Men uten det vakre, gamle glasset, da. Noe må man ofre for å kunne åpne vinduene sine. Det kan vi nemlig ikke gjøre nå. Dvs et og annet kan åpnes, men ikke alle. Ser du forresten at vi har andre vinduer innvendig? Her er det dobbelt opp med det meste. Mer å ta i - mer å være glad i. Hint-hint! :-D

Ha en flott uke; med og uten Båtis, men bare på lørdag, Tone. Kun lørdag.

Pakke ned sommeren

Denne helga tror jeg vi har pakket ned sommeren. Det er bare å innse at hagemøblene ikke vil bli brukt så ofte i ukene framover. Utedusjen må pakkes ned, de siste plankene på garasjen må få et strøk, og hageslangen skal tilbake på husveggen. Jeg er ikke helt klar for dette ennå, men forstår logisk sett at oktober ikke er en sommermåned. Jeg tenker at tiden er inne for å sette hortensia og andre buskvekster ned i kjelleren, og håpe at de er fornøyde med det. Og skulle du ha sett - kruspersillen kommer nå! Av alle måneder velger den seg oktober. To små kruseduller stikker opp av jorden i hver sin terrakottapotte. Jaggu vant jeg over rådyrene til slutt!
I vinter skal jeg også være "omplasseringshjem" for alle plantene som vår eminente elg-guide Rolf pyntet Dalslands Moose Ranch med denne sesongen. Det var både....røde og gule blomster på grønnplantene. (Jeg må google navnene!).

Atter en gang har mutter´n og jeg skrubbet verandaen. Denne gangen fordi den skal beises. Og det var et svare strev å forklare 40 meiser og spurvefugler at rekkverket ikke kan brukes som landingsplass de neste dagene. Fra tak og stolper henger det hyssing med aluminiumsfolie som flagrer i vinden. Spettmeisen sitter og tygger utpå plenen, og undres på hva i all verden vi driver med. Granmeisen lander i takrenna, kjefter kort og flyr videre. Og nøtteskrika er som vanlig uenig i det meste. Litt må vi ofre for en pen veranda. Vet du hva et meisetog er? Det er når en mengde meiser, av alle slag, slår seg sammen i en stor flokk, og tar seg en real runde for bl.a. å lete mat sammen. I går fløy det nær 100-120 stk rundt huset og åkeren, og det var et flott skue! Dette har jeg ikke sett før, og det var en fryd å oppleve det.
Nei, det er jaggu ikke bare bare å bo her ute i villmarken. Mens mørket senker seg, og gubben står ute ved grillen; med hodelykt og tjukk jakke, dukker disse to opp for å få en godbit:

Eller juger jeg nå? Ha en flott uke, alle sammen.

Ut på tur

Min versjon av å gå tur i skogen har begrenset seg til å sitte på trappa og titte ut på´n. Innimellom har jeg også tatt på meg fjellstøvlene, gått en runde rundt huset, flyttet på ei blomsterpotte og tuslet inn igjen. Tilbake på verandaen, med tekoppen og pleddet, er jeg likevel meget fornøyd med å ha turterrenget innpå husknuten. Det er merkelig, dere, at det ikke er en selvfølge å gå turer på kryss og tvers i denne idyllen, men lysten forsvant et eller annet sted mellom 2012 og 2016. Skal ikke se helt bort i fra at den kommer tilbake. I mellomtiden nøyer jeg meg med å tenke på´t.

Når det kommer til å kjøre tur over lengre strekninger; da snakker vi. Denne helga har vi kjørt riksvei 165, 163, E6, 164, havet, 305, E18, 351 og inn gårdsveien til svigers! Ute i havgapet med ville vinder og sidelengsregn sitter to blide og fornøyde, snille og gode mennesker, som det er en fryd å omgås. Vi skravler og drikker te og kaffe, spiser fårikål og går turer, og diskuterer både store og små saker her i livet. Svigers bor i et snilt, gammelt hus som har plass til folk og latter. Her har vi blitt kjent med barn og barnebarn, onkelbarn og gode naboer. Bildet under er tatt en solskinnsdag i fjor.

Men helga går så fort, og plutselig sitter vi i bilen på vei hjem igjen. Ferga mellom Sandefjord og Strömstad har verdens beste buffet, fant vi ut. Det var ikke annet å gjøre enn å proppe seg med reisesyketabletter, forsyne seg i flere etasjer og farte rundt på dekk etterpå.........for fjerting og raping. Dette var overfarten sin det, tenker jeg. Bølger og blæst, skumtopper og kast, men så friskt og inderlig godt utpå der. Det blunket i Færder fyr, og fjellknausene på Hvaler strakte seg ut i havet. Jeg stirret innover mot land og følte meg som formødrene som ankom New York på starten av 1900-tallet. Kjente spenningen, gåsehuden nedover ryggen, frykten for det ukjente, og håpet om en bedre hverdag; et bedre liv. "SVERIGE! I´m coming home!" ropte jeg ut i dønningene og gledestårene rant..........Dere, jeg kødder nå, altså!! He he...

#etellerannetstedderuteerstrømstad #ellererdetrettogsletthvaler?
#sammadetvellanderland

I ett med naturen

Det sto et sted på nettet at hvis du er ute i naturen og kan "et grønt blad" og "en gul blomst", så har du kunnskapsnivå som en toåring. Derfor har vi egnet nesten hele dagen til trærne utenfor stuevinduet - rettere sagt: dendrologi!
Med en syk mann i huset var det best å sysselsette ham, slik at han ikke oier og akker så ille. Nå har han sittet og sett på småfuglene i et par dager, og er vel bevandret i fugleslagene. Det har vi tross alt jobba med det siste året. Men det som bekymrer meg litt nå, er at bokfinkene og noen av kjøttmeisene har blitt litt, eh, sånn derre, tykkfalne. Og nøtteskrika er større enn hannkatten som passer på musebestanden vår. Vi kjøpte spesialblanding nå i sommer for å preppe fuglene for vinteren, men det var kanskje feil? "Er døm ikke ille svære, mannen min?". "Neei, døm er bare...fornøyde", sier gubben, som ser ganske...fornøyd ut selv. He he.

Dendrologi er altså læren om trær. Og du trenger ikke å putte nesa i bøker for å lære masse. Dvs at jeg sprang ut og inn for å hente løv og blader, kjente på barken og beskrev tretoppene, mens sjuklingen lette fram på nettet. Nå har vi ikke lenger "trær" rundt torpet. Vi har sommereik og spisslønn, alm og rogn. Og selvfølgelig seljetrær, gran og furu. Almen tok lengst tid; den var vrien. Og det er godt å vite at alm kan brukes til barkebrød. Da er vi lissåm forberedt på magre tider. Og den kan også brukes i sårbehandling pga de antiseptiske egenskapene. Se der, ja!
Burde vi ikke lete fram en lind, også? Den får store klaser med lindeblomster som, noe bearbeidet, sies å dempe forkjølelse og hoste, virker immunstyrkende og blodtrykksenkende og en drøss andre ting. Lindeblomsten er en kraftig urt. Du finner masse kunnskap om medisinplanter på rolv.no. Tenk så mye vi faktisk kan gjøre selv! Og mens vi er i gang; ta en titt på Mandelmanns gård på TV4. Fruen er god på disse tingene.

Neste prosjekt nå er epletreet vårt. Det har grodd igjen. Først skal elgen få spise opp eplene, deretter skal vi "forme treet etter omgivelsene". Et epletre skal beskjæres slik at man kan kaste en hatt gjennom det. Da får vi gjøre det, da. Og søndagens oppfordring er: Hug a tree. Det gjør jeg. I slapp stilongs og gummistøvler.

(Men det verste er - når vi lette etter lønnetrær på nettet tidligere i dag,
dukket det opp en annonse midt blandt trærne:
" Lystne Dating Damer i Norge vil ha dingsen din i seg i natt."
Snakker vi lønn for strevet? Ha ha haaaa.......hahaaaaa haaaa!!!!)

Ha en flott uke, dere!

Snørr og melkebarter

Jeg burde ha vært i søplekassa, men det er så laaangt. Åsså regner det. Åsså nyser jeg. Og hoster. Og snyter meg i lange baner. Sitter her med fyr i peisen, litervis med te i koppen, og noen reale kladder med honning oppi. Det er egentlig veldig synd på meg som sitter her alene. Eller er det det? Fra sofakroken ser jeg ut på hestene på jordet, alle de gærne småfuglene på brettet (nei, nå sitter det en katt der!), og tv´n borti kroken hvor Sommar med Ernst ruller og går. For å få litt avveksling fra snytinga, satte jeg på en vask, smurte en brødskive.....med hasselnøttkrem, og lurte på om tiden var inne for å lage en smoothie. En må lissåm balansere inntaket av dritt og antioksidanter, se. Det er fordelen med å bo på bygda og være alene når en er sjuk; det er ikke bare bare å skaffe mer trøstegodis. Det er like greit å vaske opp i stedet. Og for all del unngå speilet. Se så syk! Og dette skal på jobb i morra!? :-D


#ikkelikelekkersomsyk #kunnehatattpålittlebestiftda

Sånn går nu dagan.....

Sa jeg forresten at jeg ble vekket klokka halv åtte i dag av en skjellende jaktbikkje? Hvorfor jakt på denne ukristelige tiden på en søndagsmorgen? Og hva i all verden gjør bikkja inni "hagen" min? Er det dyr her, så er døm vel mine, da?! Bikkja ga seg heller ikke. Opp med vinduet, snørrete og hes: " Kan du gi f... i det der?! Gå hjem!!" Men nei da - 15 nye minutter skulle det vare. Oransje vest og peilepinne på ryggen - fram og tilbake over sopp og bærbusker. (Bikkja altså - ikke jeg!) Bare utstyret i seg selv kunne ha skremt småviltet. Nei, da er det noe annet med elger, da. Stille og rolige. Tar hensyn til sovende mennesker. Tusler forbi husveggen, spiser opp eplene dine. Helt greit - vel bekomme. Elgen ruler.


#selvesteälgeroghansivrigstefan
#jegmeneredethaddejegværteielgkuhaddejegværtforelsket

Minner om åpningstider i elgparken i Ed: lørdager mellom kl 11:00 og 13:00. Fôring kl 11:00. Akkurat nå er det parring, og sjefsoksen er litt gæern. Artig å være der, lell. Husk bananer!

Bullar´n vs Bergen

Jada, jada, jeg vet at Bullar´n er skrytt opp i skyene det siste året, men tror dere sannerlig ikke at Bergen var knallbra!? Vi dro med paraply, regnjakker og litt ekstra gode klær, for så å bli møtt med sol og milde kvelder. Nevnte jeg at Østlandet regnet bort de tre dagene i forrige uke? Og stemningen i Bergen viste seg å være meget god. Hele byen hadde et slør av jovialitet som jeg ikke ventet å finne. Men så hadde jeg flott selskap også. Ivrige "MI-studenter" fra Sarpsborg kommune. Voksne jenter med mange gode innspill og latteren på lur. I ettertid ber jeg busspassasjerene på flybussen til Flesland den 7. september om unnskyldning. Jentene tok litt av, men det var helt sikkert bare en reaksjon på tre dagers intens jobbing. Jeg var som vanlig helt stille og tilbaketrukket, beskjeden og lett rød i kinnene, og hadde ikkeno´ med latterbrølene å gjøre.


#bergenistrålendesolskinn #fylketsbestefrokostpåscandichotell

Vel tilbake i Bullar´n har det vært sol, regn, storm, tordenvær, helt stille og noe høstlig. I dag, for eksempel, hadde jeg planer om å ta morgenteen på verandaen fordi det var en vakker morgen, men da hadde ekornet hatt diaré på bordet, stolen og rekkverket. Jeg vet det er ekornet, fordi det oppførte seg rart i går. Normalt ville det vært oppi treet sitt, men det satt først på rekkverket og sov, deretter på bordet og sov. Og så slikket det ren grillbørsten vår. Så begynte bæsjinga. Ekorn trenger ikke grillfett, med andre ord. Men bokfinken var like blid, selv om spettmeisen forsøker å skremme alle de andre meisene ved å lande på dem når de spiser.

Nå i kveld er det fyr på peisen, og vi tar det lugnt i stuen, med Pepsi max og vaniljeboll...., jeg mener, en sunn og livgivende grønn smoothie, full av Spirulina og grønnkål. (Shit! Glømte at Tone leser bloggen). Deretter skal vi ha intervalltrening og en rask kveldstur med høye kneløft. Vi står selvfølgelig opp kl 05:00 i morgen for en løpetur og litt vektetrening, før vi legger avgårde til Sarp. Av alle ting gleder jeg meg faktisk til jobb i morra - jeg har nemlig verdens beste kolleger!

Finn fram bøkene; det er straks leggedags. Ha en fin uke der ute!

Og der kom september...

Nå lurer jeg litt på hva som faktisk hendte?! Ble det egentlig sommer, eller er vi ikke så ille fornøyde me´n? Jeg har i alle fall sittet ute de siste fem dagene, flyttet meg etter sola, men har hatt fleecejakka innen rekkevidde. På med sokker, av med sokker. Fundert på om jeg må smøre solskadde områder med faktor 30, eller er det ikke så sterk sol her i Bullar´n? Det ble med tanken. Jeg legger vekk boka et øyeblikk og bare nyter dagen. Det knepper i kongler, piper i småfugler, blåser lett i de høyeste tretoppene........OG DER...setter nøtteskrika i et skjærende skrik rett over hodet på meg. Hva er greia, lissåm? Hvorfor er det nødvendig med disse sykt gjennomborende angstskrikene? Memento mori eller no´ sånt? Og siden jeg ble så oppskaket var tiden inne for en Båtis igjen. Mens jeg ligger slapt henslengt i stolen, slafser og smatter, lar jeg blikket hvile på åker og eng, og tenker på kollega Tone. Jeg hører henne som en svak hvisken over Bullar´n: "Taaaa på deg skoene og gååååå en tuuuuur!". ........Nei. Tru´kke det, Tone. Er tross alt siste feriedag.


#rettskalværerettbildetertattijuni

Jeg skulle egentlig finne noen som er gode til å kitte og male gamle sprossevinduer. Men det gikk jo bra forrige vinter også, selv om vinduene sårt trenger litt stell nå. Og september kan bli fin og fjong, den. Så det får jeg ta tak i neste uke. Jobben venter, og det bærer rett til Bergen med fly i morgen ettermiddag. Tre intense dager sammen med andre blivende MI-instruktører. Og hvis du lurer på hva MI er for noe, kan du lese mer på Korus sine nettsider.

Og så er det jaggu helg igjen, gett! DA skal jeg få rumpa i gir. Vaske noen husvegger, male litt her og der, rydde lagerrommet som har stått urørt i et år. Fare rundt som en litt slapp tornado på tunet mellom redskapsboder og hagemøbler. Dersom du kjører Blå-gröna vägen og titter opp til venstre et lite stykke syd for Bullarebygden, og ser noe som minner om oksen Ferdinand: Det er meg - lykkelig bosatt på landet og fortrolig med at ting tar tid.


#verdensbeste #livetpålandet #sukk

Munken er ikke lenger munk!?

Som jeg nevnte tidligere, så hadde jeg dette møtet med en munk på Skiathos for noen år siden. Nå var jeg som snarest innom øya igjen og rattet leiebilen opp på nordsiden av øya; opp til klosteret. Denne gangen med en god BH og en anstendig topp. Gubben og jeg sitter på benken ved inngangen til klosteret, tygger spinatpai og drikker vann. Borti åssiden nærmer det seg en knatrete moped. I det han runder sypress- og oliventrelunden, får vi øyekontakt. Det er munken! Uten kappe. Ikledd olabukse og t-skjorte, med badehåndkleet over skuldra. Han skuler bort på meg. Denne gangen er det jeg som får hakeslipp. Han er ikke munk lenger!? Eller kan munker slenge kappa på senga, og stikke en tur på stranda? Gubben og jeg titter på hverandre: "Det var munken, eller?". Javisst var det munken. Helt sikker blir jeg da jeg like etter tusler over gårdsplassen for å fotografere kirkedetaljer og katter og sånn. Da kommer nemlig samme mannen ut av en sidedør, titter på puppa mine (igjen), og sukker høylytt: "Uff!". Er jeg grunnen til at mannen ikke lenger er munk!? Vi tar turen opp til klosteret daglig hele uken for å sjekke om han bytter på munkekappe og olabukser, men det gjør han altså ikke. Jeg tenner et lys i kirken, og kjøper et ekstra dyrt ikon for å støtte klosteret litt ekstra. Jaja, sånn kan det gå. (Dersom du ikke har lest "innledningsartikkelen" finner du den i arkivet, datert 25. juni 2017.)


#klosteretevangelistria #fredogro #munkutenkappe


#kopiavgammeltikon #kjøptfordijeghardårligsamvittighet

Juhu!! Ferie!!

Lange, slappe dager på torpet, tenker jeg. Bare lese bøker, drikke te, tusle til søplekassa, snakke med ekornungen, lære den lille, pjuskete hybrid-kjøtt-/svart-/granmeisen at innendørs er for oss menneskene. I dag hadde han forvillet seg inn verandadøren (igjen), opp i andre etasje og inn på soverommet. Av fire vinduer kan kun ett åpnes, men det var vanskelig å forklare den villfarne at det var nettopp dette han måtte finne ut av. "Klare selv", tenkte jeg, lukket soveromsdøra og gikk. Drøye halvtimen etterpå satt han på fuglebrettet som om hele hendelsen var dagligdags. Kjekk liten kar dette. Han flyr inn i stua hvis vi er treige med fuglematen, står stille med helikopterlydene sine i lufta, og stirrer oss resolutt inn i øynene. De andre meisene ser beundrende på ham. Tror jeg i alle fall. Gubben satt heeeelt stille her en morgen for å få blinkskuddene under:

Og mens vi snakker om dyr og bondelivet og sånt - se på disse, æ!! Bare står rett opp og ned uti vannet utenfor Bovallstrand, og jeg tenker Pushwagner, eller rett og slett Larsons gale verden. Antakelig så svømte de rundt før vi kom og parkerte. Fløt på ryggen og skravlet om sommervarmen som kom sent, og utfordringene kuer av i dag opplever i Bohusläns skjærgård. Gubben sier at det bare er helt vanlige kuer som står i vannet for å kjøle seg. HA! Her er´e no´rart, syns nå jeg. Dette må jeg ta med kollega Anne Marie når ferien er over.

Men først - av med jobbantrekket, trange olabukser og andre plagg som strammer. Hurra for den gode, slappe grå.....som gubben har bedt meg om å kaste. Jeg har friiiiii!!! Juhuuuu!!! :-) Ille blid!!


#ikkesåveldigslappirumpa #kunnekanskjekjøptenny

Hurra! Jubileum i dag!

Det vil si - denne helga er det ett år siden vi flytta inn her på torpet. Juhu!! Var ille fornøyd da, og er fortsatt ille fornøyd! Tenk at skifte av bosted skal ha så mye å si for livskvaliteten? Ta fuglebrettet, for eksempel. Vi sitter på verandaen med hver vår tekopp, og forsøker å gjøre oss usynlige. Nå har vi kjøpt inn spesialblandinger for at fuglene skal fortsette å komme hit. Greit nok at døm har skiti ned hele verandaen, med bord og stoler, men det er jo så hyggelig med småfugler. Visste du egentlig det? Og innimellom lander den røslige nøtteskrika med et kvekk på fuglebrettet. Den kjemper om plassen med skjæreungene og en katt i ny og ne. Kan jo tenke deg størrelsen på fugleskiten. "Vær glad det ikke er kanadagjess", sa mutter´n når vi skrubba gulv og møbler. Og takk og lov for en mor som liker å vaske. Jeg prøver tross alt å holde vedlike et rykte som karrierekvinne oppi alt samma, selv om jeg begynner å helle mot "torpgumma" (nytt ord). Det er skremmende hyggelig å stelle og stulle her ute. Henge opp heklede kapper i vinduene, sette sammen små grupper her og der, med planter og krukker og telys. Åsså bare være her og være fornøyd. Æ´kke det Mindfulness så vet ikke jeg!

Vi er ikke der ennå at vi har klart å dyrke og ordne så veldig. Vi skylder på at vi jobber mye, og at rådyret spiser opp knoppene. I går kveld, for eksempel, besøkte vi naboene våre på norskesia; Yvonne og Thomas, og selvfølgelig lille Albert, i Enningdalen. De er i full gang med "drivhuskonkurranse" med naboen sin borti veien. Det er ikke lov med kunstgjødsel. Deretter, når tomatene og agurkene er klare, skal det smakes og bedømmes, og en vinner skal kåres. Gubben her på torpet - "Torparen" - skulle absolutt ha drivhus den gang vi forsatt bodde i gamlelandet. Jeg hintet forsiktig før han gikk til innkjøp av absolutt alt en hobbygartner trenger, at det krever stell; drivhuset. Han fylte på jord, la "svetteslange" rundt i hjørnene, plantet jordbær, tomater og miniagurker, og hektet tomlene i bukseselen. Nå skulle det bli grønnsaker, ja. Etter den første uken med maur som spiste opp jordbæra, og tomatplanter som ikke ville la seg temme, ga han opp hele huset. Jeg følte ikke noe ansvar for plantene hans, men tok en titt inn hver 14. dag. Og skulle du ha sett på maken! Bakerst i buskaset, under schvære blader og stengler, lå det digre agurker og venta. Var ikke mye "mini" over døm, nei. Åsså så gode! DET fikk vi i alle fall til. Kanskje verdt å prøve igjen?

Nå senker natten seg, og mandagen nærmer seg faretruende. Skal ikke akkurat klage - én uke til, og så er det jaggu tre uker ferie. Heldige er vi som jobber hele juli, for vi får det ille fint i august!! Ha en flott uke, alle sammen.

Les mer i arkivet » Februar 2018 » Januar 2018 » Desember 2017