hits

Der døde jaggu hele gjengen!

Forrige søndag - etter å ha blitt inspirert av bestis Tine - dro jeg ivrig av gårde til nærmeste blomsterutsalg. Inngangspartiet her på torpet bar preg av at det bor ei fulltidsarbeidende, pendlende, noe handlingslammet kvinne her. Men søndag ettermiddag blomstret og grodde det i fem store og små krukker på tunet. Og jeg var så struttende fornøyd med at også jeg klarte å skape litt hygge rundt hushjørnet. Pynting er jeg åpenlyst imponert over. Innimellom sutrer jeg: "Alle andre får det så fint!!", mens mine egne forsøk på dekorering strekker seg til å skifte ut de nedbrente stearinslysene i stakene.
Og dagene kom med sol og varme og lutter glede, og blomstene nikket med hodet og så ganske fornøyde ut.. Den første humla dukket opp, og rådyrene lå unna. Men trur du f... ikke at frosten kom tilbake!?! Hælv... asså! I dag morges da jeg tuslet ned i første etasje og ut på trammen for å fôre fugla........der hang alle blomsterhodene tungt mot marken. Døde, da eller? Det er ikke akkurat billig å holde på sånn her. Kjøre, lete, plukke ut blomster, betale, spise lunsj, kjøre hjem. Skal dette bli en vane? Og hva gjør jeg med de døde blomstene som for så vidt er ganske pene, men slappe? Er det det samme som å ha tenåringsbarn? Man kan jo ikke akkurat kaste døm, heller? Skal jeg bare gi døm noen dager og se om det forandrer seg? Det grønne er jo fortsatt grønt. Jeg blir helt matt av disse i-landsproblemene og trøstedrikker litt flädersaft.


#dennedødeikke #naturensunder #blomstivårsol

Men heldigvis hadde jeg min kjekke, lille svigermor her i helga, og hun muntret opp med flott 50-årsgave. Nå har jeg ruslet rundt i flere år og lurt på om det ikke er på tide med en ny kofte etter at den andre ble utslitt på 90-tallet en gang. (Jeg er litt treig.) Og tror du sannelig ikke at svigers har ordnet og fikset, og der var jeg den lykkelige eier at to nye, hjemmestrikkede kofter. Og døm er så ILLE FINE at jeg nesten ikke tør å bruke døm. Da er pensjonstilværelsen sikret; disse kommer garantert til å vare i hønnmange år! Tusen takk og kyss og klem, svigers. Dette var bra!

Da ønsker jeg dere en frostfri uke videre; med eller uten kofte og blomster på trammen.

En laaangsom helg

Hjemme-alene-helg. Rart, gett. Ikke alkohol, høy musikk, partygjester som har sovna på sofaen, pizzarester på kjøkkenet, sneiper i halvtomme glass. Virkelig ikke noe som tyder på hjemme-alene-oppførsel. Kan det ha noe med å gjøre at jeg er femti? Hjemme alene i min alder betyr te, stearinlys, seriemaraton, yogamagasiner, litt sjokolade, henge ut vask, skifte på senga, og alle de andre dølle voksentingene som jeg aldri trodde jeg skulle bli "slave" av! Åsså jeg!? Hvor ble det av adrenalinet mitt? Forsvant det i alle karbohydratene?

Eller kan det være at pappa har rett når han snakker om syvårssykluser; syv rolig, syv aktive, syv innadvendte, syv utadvendte? Å nei! Skal jeg skifte ut Volvo og yogamatte, med Harley og bil med schvær V8-er, når jeg nærmer meg 60!? Ja, ja, en får ta det som det kommer. Akkurat nå skal jeg kvinne meg opp til en ny arbeidsuke, med innmari viktige voksensaker å løse, og innmari viktige voksenpapirer å lese. Åsså skal jeg til frisøren på onsdag. Kanskje jeg skulle farge håret grønt? DET er en fin hjemme-alene-farge!

Ha en flott voksenuke der ute; gjør noe som minner deg på den du en gang var.

Da var det jaggu søndag igjen

JA! I dag var det 14 grader i skyggen, og verandaen ble innviet for sesongen. Ikke akkurat stæsja og pynta, men pute, pledd, tekoppen og bok i den ene stolen som sto der. Og i skogen var det et yrende fugleliv som alltid. Når hakkespetten lander på fuglebrettet, titter skeptisk bort på deg, mens rødstrupen sitter på verandarekkverket og lurer, da er det en flott dag i skogen. Det skjer så mye når du løfter blikket fra mobilen; fjerner deg fra all informasjonen som ligger og venter på deg. Men på den annen side så er det fint å få innblikk i Marit og Olsens tur til Frankrike, og at Vivi er på skogstur med verdens vakreste Mio. Så kanskje litt av alt er helt passe?
Denne uka har jeg fått noen dager for meg selv; til å tenke og fundere, og gruble og spekulere. Og det er ikke alltid så bra. Ikke over bolig og forholdet til gubben og familien, men over meg som arbeidstaker midveis i livet. Det er søren ikke enkelt å være en kreativ ateist med utferdstrang. Jeg ringte til en kollega for en dybdeprat, men vi endte opp med å snakke om hemoroider og diaré og sånn. Kan det bli mer jordnært på en søndag?


#hardetlissåmlittsånnnåfortiden #kattimur #hodeløs #ergressetgrønnere?

Gubben sitter og skisserer nytt gjestehus til oss. Rett borti hellinga, ved verkstedet hans. Hvis det blir halvparten så koselig som han forklarer det, har jeg flytta dit allerede. Og det beste av alt; platting på forsiden med utsikt utover dalen vår, med den Blå-gröna vägen og farbror Folke midt imot. Dette blir "Hytta". Nå kan også vi snakke nonsjalant om at vi skal på hytta i ferien. "Vi skal pakke for å dra på hytta. Må komme oss avgårde før køen." He he heeee - pakke ei veske med termos og bok, og tusle over tunet og åpne den doble verandadøra for å lufte. Dette blir stas, dere! Og skulle du ha lyst til å besøke oss på Hytta, er det bare å følge den Blå-gröna vägen fra Halden sentrum og sydover. Gjennom Enningdalen (tut på Yvonne), full fart over Holtet/Vassbotten grense, and we give you Bullar´n! :-)


#utsikt #blågrønneveien #solnedgang #bullaren #åkerlandskap #bohuslan #bullarnäbäst

Påskefryd

Det våres nå. Vi sitter i solveggen, titter bort på de 12 snøklokkene våre, og bare kjenner på´t. Det har vært en god påske, men noen av dagene har vi hatt dette kalde draget over toppen her. Da er det bare å pakke seg inn i pleddet, eller ta bilen og kjøre seg en tur. Det frister lissåm ikke å gå avgårde på skogstur ennå. Her, forrige dagen, tuslet vi sydover for å spise matpakke ute ved havet. Vi hadde med appelsin, Kvikklunsj og gul brus. Vi stanset i den ene viken etter den andre, men det var så jædra kaldt overalt. Vi svingte ut og inn her og der, og endte opp i Kungshamn. Og her var det ille koselig! Den gamle delen besto av smug og smågater, skipperhus og andre knallvakre, hvite bygninger. Bohuslänskysten overrasker stadig. Og hva gjør man når man finner sånne tettsteder? Vi går på kafé. Gløm matpakke - vi vil ha det servert. Nede ved havna lå det et "bageri" med all den sjarmen du kan ønske deg, og med utsikt bort til Smögen. Lunt og godt inne - kaldt og surt ute. Og til vår forundring; nesten ingen nordmenn.


#kungshamn #visitsweden #sverige #bohuslan

I dag blir det et kort innlegg, dere. Det er tross alt påske. Jeg har sjokolade som må spises, og filmer som må ses. Vi hörs neste søndag! Stor klem fra Bullaren.

Kan det bli bedre enn søndag på landet?

Jeg står i morgensola og etterfyller korn og nøtter på fuglebrettet, mens ekornet henger opp ned i trekrona. Det er faktisk helt greit her ute i pysjen klokka syv om morra´n. Snøen er sånn passe råtten, og det ser ut til at en del av den vil forsvinne i løpet av dagen. Jeg sniker meg innunder dyna igjen, leser litt og dupper litt. Etterhvert spiser vi en rask frokost og stikker av gårde for å handle inn noen flere frø til gubben, som atter en gang har bestemt at vi skal "odla hemma" i år også. Kruspersille, salat og blomster. Så nå er kjøkkenbordet fylt opp med små plastikkbegere, bløtlagte frø i små glassboller, frø i minidrivhus og greier og greier. Jeg har en mistanke om at vi planter for rådyr og harepuser i år også, men vi har kjøpt nett for å forsøke å redde avlingen vår, og håper at det har noe for seg.

Etter all shoppinga var planen å stikke til Grebbestad for en te og litt lunsj på "Sjögrens i backen" - kaféen i Grebbestad med godt utvalg og god atmosfære, som det heter. Men vi skulle bare utom Havstenssund for å lukte på havet, for det er så godt innimellom. Og når vi er uti skjærgården får vi så veldig lyst til å ha et hus med havsutsikt! Da er det bare å titte innom www.hemnet.se for å sjekke prisene, sånn at lysten forsvinner igjen. 6,9 millioner for et lite skipperhus?! 4 millioner for ei tomt. FIRE MILLIONER!?! WHY?! Det er best å forte seg tilbake til Bullar´n hvor husprisene er normale.


#mars2017 #vinærmerossnåja #fressland #bullaren

Vi la i vei nedover kysten, rett forbi Sjögrens som stenger om 20 minutter, og te og lunsj er ikke unnagjort på så kort tid. Neste stopp Fjällbacka, og atter en flott kafé: Skafferiet. Vi tramper inn og er glade for at vi har funnet en kafé som har åpent en time til. Vi spiser fiskesuppe og hvitløksbaguette, drikker te og har det riktigt skönt.....helt til vi innser at vi ikke har stilt klokka. Kaféen stengte egentlig for en halvtime siden.


#densvenskeskjærgården #bohuslän #straksvår #nyterlivetisverige

Og nå er det jaggu sent på kvelden allerede. Klokka er ni, og jeg er altfor våken til å begynne å tenke på kvelden. Men i morgen er det atter en arbeidsdag. Ryggsekken skal pakkes, det skal dusjes og ryddes litt, men jeg tror klokka blir over elleve før jeg vurderer å legge meg. Det er jo straks påske og fridager. God påske til dere som har begynt - vi andre venter til onsdags ettermiddag før vi sparker i gang.

Legger ved noen elgbilder av gammel vane:


#dalslandsmooseranch #dalsed #visitsweden #moose #elg #algert #älgert


#hälga #verdensvakresteelgku #dalslandsmooseranch #dalsed #elg #moose

En aldeles hærrrlig helg her på vestkysten

Vi kan ikke annet enn å være grisefornøyde med langhelgen vår. Fredag var fridag, og det er så godt å våkne, åsså slår det deg: "Det er ikke lørdag". En hel ekstra dag med fri er nesten ubetalelig. Og hvor går turen da? Til IKEA - hvor vi kan tusle rundt med handlevognen og kjøpe blomstrete putetrekk, kurver, stearinslys og andre saker som gjør torpet koselig. Og etterpå kjører vi blide og mette hjem igjen, mens bagasjerommet tyter over av nødvendige saker. Gubben ønsker seg gjerne hakket flere ting enn meg. "Disse var fine", sier han, og peker på et brett med kjøkkenglass....24 stk. "Trenger ikke", sier jeg. Vi går litt til. "Denne var fin!". "Trenger ikke", sier jeg igjen. "Det sier du om godis også", sier han. "Hva da?" "At vi ikke trenger å kjøpe, fordi det bare blir spist opp." "Ja, det blir jo bare spist opp", svarer jeg. "Men er ikke det lissåm poenget, da", svarer han. Han har vel egentlig rett.....når det gjelder godis, ikke når det gjelder ting. Ting er en uting. 
Derfor må vi ut i naturen på lørdag og søndag, for å veie opp for IKEA-turen. Og hvor er det vakrere enn i sjærgården her i Sverige? Vi dro innom Röe gård, som jeg har snakket om før, for lunsj, som egentlig ble en middag. Her får du en real porsjon mat, og det var ikke så mye mer å fundere på den dagen. Fra Röe dro vi videre syd-vestover, og endte opp i ei vik som heter Slävik. Nesten som i Fredrikstad. Og her var det ille fint! Det var sol og hav, fred og ro, og den gamle krakken på brygga tryglet oss om å settes oss ned for en tekopp. Som vi ikke hadde med. Neste gang må vi rett og slett hoppe over lunsj på Röe, og ta med matpakke til Slävik. Og det er helt spesielt i skjærgården før turistene kommer tilbake. Du finner en ro som nærmer seg meditasjon. En selskapssyk katt kom tuslende, et eldre ektepar vandret langsmed veien, og kjøttmeisen var over seg av lykke i trær som må ha stått her siden istiden. Det som svenskene kaller "gammelskog" eller "naturskog".
Her i Bullaren er det fortsatt snø, mens 15 minutter nede i veien er det vår. Det er merkelig hvor store forskjellene er i dette området. På sjøen Stora Lee i Ed ligger is og snø fortsatt, og du kjører i et vinterlandskap. Hadde vi sett nøye etter på veien ut mot havet i dag, tror jeg sannerlig at vi ville ha sett snøklokker og krokus....hvis vi hadde sett veldig veldig nøye etter. Men straks er våren her. Ha en flott uke, alle sammen!


#slävik #bohuslän #sverige #visitsweden #lysekilkommun #havet #bythesea


#dalsed #dalsland #storalee #sverige #visitsweden #dalslandskanal #winterwonderland

Men....i fjor var det gress og krokus?!

Det kom en masse snø i dag. Tjukke, hvite flingor som dekket til sporene våre fra i går. Det var ikke akkurat det vi var ute etter nå, sier vi snusfornuftige innafor vindusglasset. Mens småfuglene hopper og spretter og fortsetter å fylle på lagrene sine, uten å la seg merke med været. "Er ikke den ene kjøttmeisen litt ...tung?" sier jeg. Den lille gule hopper raskt bortover mot fôringsplassen, men snubler og faller rett før. En kjøttmeis som snubler og faller?! Da må det jo være noe gæernt med vektfordelingen? Men det er jo viktig å fôre rikelig nå om vinteren, og de andre ser forholdsvis normale ut. Jeg er ute og inspiserer kornmengden. Vi har redusert mengden jordnøtter nå som det ikke lenger er så kaldt. Men den lille gule blir sittende å spise leeenge etter at de andre har gitt seg. OK - vi kan ikke ta ansvaret for at denne har insulinresistens eller bare er veldig glad i mat. Vi setter oss til bak glasset igjen og glaner ut, på den mangfoldige røren av små og medium store fugler.

I dag blir det nok ingen bilder, folkens, for PC-en vil ikke det jeg vil, og kameraet vil ikke det jeg vil, og jeg vet sannelig ikke helt hva jeg vil, jeg heller. Sånn er det nå en gang i elektronikkens verden. Men kanskje jeg likevel får det til .......vent nå litt....... Nei, jeg prøver etterpå.

Men da kan jeg jo nevne at jaggu har vi gaupe i skogen i år også. Det er det som er så flott med snø - plutselig har vi bevis for at vi ikke er alene her ute i skogen. Gaupespor i utkanten av tomta, rådyrspor tvers over hele tomta, ekornspor på panseret av bilen, og musespor rett inn i kjelleren. Åsså haresporene, da. Både her og der og her! Ille moro! 

Da senker vi tempoet her i Bullaren - akkurat som om ikke det har vært lavt i hele dag - tar en dusj, ser en episode med noe rart noe, og forbereder oss på to forskjellige uker; gubben har fri, jeg skal prestere med en drøss kolleger på MI-kurs. Tvi tvi, og fingra i kryss.

Bullaren overrasker igjen

I går, da vi hadde besøk fra gamlelandet, dukket det opp en merkelig, liten skapning på bakken under fuglebrettet. Den så ut som en hvit-rosa kylling med svart linerlestjert, og var bare så innmari vakker. Ola kunne fortelle at det var en stjertmeis, og Marianne sa at den blir kalt for "Norges søteste fugl". Det må jo gjelde i Sverige også? Jeg er helt fascinert! Den lille fjærballen hopper rundt utpå plenen i dag også, og er bare så spesiell. Jeg har aldri sett den før, og visste ikke at den fantes. Sjekk linken over.
Og i dag hoppet og klatret det noe stort, svart noe rundt oppi tretoppen, med rød hanekam! Vi hang over hverandre i vinduskarmen så teen skvatt, og forsøkte å se gjennom det ruglete glasset. Tror du sannelig ikke det var en svartspett. Dette er jo helt enestående - to "nye" på én helg. Vi blir lissåm så ille blide her ute på landet.


#bullaren #bohuslän #visitsweden #snow #tanumskommun

Vi har også lært noe veldig viktig om kuldegrader og vann; det kan fryse. Langt nede ved låven har vi brønnen vår. Rørene går derfra og inn i "Lillstugan". Der er det pumper og rør og greier som gubben forstår seg på. Fra Stugan går vannet videre opp til oss. Og under huset, hvor rørene går på kryss og tvers, skulle det ha vært isolasjon, meeeeen.....vi har også mus. Og mus liker isolasjon som skal beskytte rørene. Og et av rørene sto ubeskyttet mot kulda. Gubben måtte åle seg gjennom ei lita luke i stablestensmuren, og krype framover for å nå fram med "tineutstyr". Godt han ikke har større......mage. Det dummeste vi gjorde var å ta en overnatting i Sarp - vann må renne og være i bevegelse i løpet av dagen. Men vi fikk vann på lørdagen igjen, da. Dvs vi fikk vann på badet allerede på fredag; det var bare kjøkkenet som drøyde. Det årnær sæ i Bullar´n også, se!


#pelargonia #solivinduet #vårenkommersnart

Ser du? Gjennom vinduet? Pelargonia i blomst! De sluttet bare ikke å blomstre, så vi har hatt rosa blomster i hele vinter, vi. Ille koselig. Og nå er det bare å lure seg til noen minutter i solkroken, høre på vårkvitringen til småfuglene (for den har jo begynt), og la forventningen spre seg som møkk på våråkeren. Det er straks vår! Ha en flott uke der ut - uansett om det kvitres og blomstrer eller ei.

Mitt første blogginnlegg som 50-åring

Jaggu ble det bursdagsfeiring! Til tross for at tyllskjørtet måtte erstattes med underskjørt fra Enningdalen (takk, Yvonne!). Det var en heidundrande dag, med sprudlende i glasset på morra´n. Klassisk musikk på høytaleren i kantina, blide mennesker i galla og til og med bunad (dæven, Tove, det hadde jeg ikke trodd!). Åsså ble jeg - som hadde STÅLKONTROLL på dagen - bortført!?! Og det var ille moro, for vi ble låst inn i et mørkt, skummelt rom med masse saker og ting i, og der måtte vi bli til vi hadde løst alle oppgavene vi fikk. MYE bedre enn å være på jobb!! Sånn er det å ha gode kolleger og naboer. Og hadde det ikke vært for dem, så hadde det nok ikke vært like strømlinjeformet og vellykket. Takk, kjære kolleger, for at det ble sånn en flott dag!
Åsså var det rett i familieselskap etter jobb, arrangert i sin helhet av søster Heidi (takk, vakreste!), og mer god mat og kaker og blide folk og alt som hører til. Jeg var så trøtt og mett da jeg kjørte hjemover, at jeg faktisk vurderte å ta inn på hotell i Strömstad. Men jeg kom meg hjem, alle blomsterbukettene kom i vase, og jeg havnet på sofaen før jeg slukna.


#jegerveldigusikkerpåhvemsomfotograferte #nåkomjegpådetdetvarannheleneds

Og siden jeg, ved å fylle 50, brått ble mer reflektert og moden, ble jeg valgt inn i styrelsen i Grannsamverkan i Bullaren. Og gjett hvem som er "ordförande"? Det er jo gubben sjøl! Dvs at nå blir det andre......bullar.....he he. "Grannsamverkan" er å ta vare på hverandre, følge med på hvem som kjører rundt i distriktet vårt, vise at vi er til stede, og at ikke hus og gårder som ligger øde til inviterer til innbrudd. For der har grannen nettopp vært og passet på at alt er ok. Vi trenger å være en stor og sterk forening, slik at alle som bor her føler at de bor trygt og sikkert, fri for innbruddstyver og andre luringer i kassebil. Og nå er det bare å hive på seg vesten (som det står Grannsamverkan på), tråkke i gang den gamle Bobla, og kjøre Bullar´n på kryss og tvers. Her skal det verves og aktiveres, engasjeres og flørtes - alt for å få bullingene på bena. Vi ska´kke ha noen innbrudd i årene som kommer.


#hersittervibakgardinaogmyserut #bullaren #blonder #snøvær #søndag #levlandlig

Men da hørs vi snart igjen, da? Ha en flott uke, dere. Det er ingen aldersgrense for å ha det bra.

Min aller siste søndag i 40-åra

Jeg spiser Daimkake - fordi det er min siste søndag i 40-åra. Åsså har jeg det så jækla bra! I går kveld sto jeg ute på verandaen i "mørten". Det var heeelt stille ute. Det snødde litt, og lyslenken som er surret rundt bjørka fader ut og inn. Jeg hadde gåsehud av lykke fordi jeg bor her; fordi det er mulig å bo her. Og i det jeg piper av lykke: "Takk, gode makter, energier, velviljer, Odin, for at jeg får lov til å være her", svarer ugla med to hu-hu-er. I all min filosofiske Arne Næss-aktige ettertenksomhet må dette være lykke i all sin enkelhet. Det er sannelig ikke rart at jeg ikke har noen 50-årskrise! Kan livet være bedre? Jeg har det jeg trenger akkurat her, akkurat nå. Og for å virkelig makse det - lørdagen ble tilbragt med elgene, og elgkalvene var så innmari kosete. Og det er så koselig. Åsså er det hyggelig å være i Ed. Sammen med bra folk som har blitt vennene våre i løpet av de siste årene. Og når jeg kommer hjem setter jeg på et par repriser av Mandelmanns gård, mens jeg svetter over dette tyllskjørtet som egentlig ble veldig bra ...oppi hodet mitt. OK - da finner vi et alternativ. 50-årsdag blir det nok uansett.


#dalslandsmooseranch #ikkeripåelgen #vinterdagisverige

Nå er det bare å glede seg over at det faktisk er lyst ute når vi kommer hjem fra jobb. Åsså har fuglene begynt på vårkvitringen sin. Hører du det? Til tross for snø og håpløst føre - antakelig - i noe tid framover, merker vi at det skjer noe.
Jeg var en liten tur i Enningdalen i dag; for å besøke verdens vakreste ettåring Albert, og for første gang har jeg opplevd at veien i Norge var verre enn veien i Sverige. Mange morgener kjører vi 8 mil på skøytebane, mens de to siste inn til Sarp er saltet. Det kan være en neglbitende opplevelse, men jaggu kommer vi fram hver dag.


#ensompostkasse #bullaren #visitsweden

Da hiver jeg meg ut i en ny arbeidsuke, med feiring av 50-årsdag og en feiring av livet generelt, tenker jeg. Straks kommer våren, og dørene skal opp. Og det er snart lyst om morra´n igjen, og det blir ikke akkurat leit. Ha en flott uke!

Det dufter så liflig av ....ribbe og surkål!?

De siste seks dagene har jeg stort sett tilbragt i senga, men også tuslende rundt i huset på hvileløs leting etter den fysiske helsa mi. Jeg har oppført meg akkurat som en Pjusk Mann. Jeg vet ikke hvor mange pakker Kleenex jeg har brukt de siste dagene, men 12-15 er nok ikke vill gjetting. Hvordan kan et lite hode produsere så mye greier? Og hvordan kan disse små "kanalene" i ansiktet bli så "dedde"? Feber og forkjølelse er no´ herk! Men heldigvis; på lørdagskvelden var jeg litt oppesen og skulle absolutt sitte i sofaen og se på endeløse repriser av Mandelmanns gård, mens jeg spiste potetgull, drakk kullsyreholdig væske og slang innpå litt sjokolade i ny og ne. Men da, dere, da fikk jeg diarée med noen grusomme magekramper. Det vant! Altså; da glømte jeg forkjølelsen for et øyeblikk, for dobesøkene var så hyppige og .....uforglemmelige. Er dere ikke glade for at jeg deler?
Overskriften, ja. Det har seg sånn at jeg ikke fikk feiret nok jul - desember gikk så fort - og da føles det som om noe mangler, selv om vi er langt ute i februar. Så i kveld står ribba i ovnen, for jeg bare måtte ha en julemiddag til.


#ribbeogsurkål #juleforvirringifebruar #nosvineri

Her ute på Bullarevidda er det fortsatt vinter. Det har snødd noen timer, og fuglene har tatt det litt med ro i dag. Det har ikke vært det samme kaoset på fuglebrettet som vanlig. Det kan ha noe å gjøre med at jordnøttmengden har økt. Det ser ut til at disse metter ganske godt. Men gubben satte den grønne teen i halsen her forleden, da en musvåk klasket klørne i fuglebrettet og kikket uinteressert inn på han som fløy fra vindu til vindu. Og vi trodde nøtteskrikene var store. Det neste nå blir vel tranene til våren. Og det er så godt å tenke på en lang, forkjølelsesfri periode, med knoppeskyting og blomstring, og sykt lykkelige små og store fugler som omringer denne lille pletten på jord. Men først skal vi bli friske. "Helt normal igjen", som jeg sa til søstera mi, men ho ville ikke gi meg falske forhåpninger, sa ho!?


#bullarenijanuar #sverige #visitsweden #tanumkommun #trees #wintersun

Da skal jeg prøve å være litt friskere i morgen, men både snyting og hosting vil fortsette noen dager. Unnskyld, kolleger, jeg skal holde meg i kroken min. Ha en fin uke!

Kan aldri bli nok elg

Nå er vi skremmende nære 50-årsdagen! Det er mye som skal ordnes; sy tyllskjørt, pusse tiara, kjøpe engangsplastglass til sprudlevann, 200 pølser til kollegene som skal "wines og dines" på selve dagen, brød og lomper, og alt det andre som hører med. Og utskremte kolleger må bistå med servering, sang og dans på jobben (ble dere nervøse nå?), og den gamle ØKS-gjengen er hentet inn for pre-feiring neste uke. Søster Heidi er hyret inn som "partyfixer" og konsulent, for familien må også få sitt. Det er tross alt min eneste 50-årsdag. Lurer på om jeg skulle trå til med brudekjolen, eller blir det overkill? Det er ikke så ofte en får brukt brudekjolen, da. Kan jo ikke bare henge der, heller? Skulle vi hatt noen flere brudekjolefester i løpet av året? For noe bør´n jo brukes til sånn i ettertid? Når jeg tar en nærmere titt på brudebildene, ser jeg at kjolen min lett kan forveksles med en nattkjole - er det noen andre som har det sånn? Jeg legger for øvrig med et vakkert bilde av bruden i 2009:


#jegvaredruhelekvelden #manerpåsittpenestepåbryllupsdagen

Jo, hvor var jeg? Pynting og sånn; når jeg ser nærmere etter så finner jeg lissåm ikke noe å pynte meg med. Fjonge klær har ikke hatt høy prioritet her hjemme. Jeg skal som sagt forsøke å sy noe som ligner på et tyllskjørt, men det er fare for at det blir no´ kjøpesaker. Vi får nå se. Nå har jeg først og fremst tenkt til å være 49 år i 16 dager til, kose meg med elgene og mannen min......i den rekkefølgen......he he he, åsså skal du se at sånn går nu daga´n.


#hälga #dalslandsmooseranch #dalsed #dalsland #visitsweden


#tamedelgkalvenhjem #illevakkerlitafrøken #neidukanikkefåelgline

Jeg tror jaggu det blir båt

Det heter jo at en skal bo litt i huset når en flytter til nytt, før en begynner å endre på saker og ting. Før en bytter innredning og flytte vegger og sånn. Nå har vi tilbragt 17 måneder i lykkerus i dette lille huset, som jeg for øvrig ikke har lyst til å endre noe særlig på, og jeg blir alltid litt nervøs når gubben kikker seg rundt i huset med rynke i panna. Nå sitter han på kjøkkenet, og jeg frykter det som kommer. Han har unektelig en del planer og fikse ideer, og jeg må holde igjen innimellom. Han sier: "Vi bør vel skaffe oss en båt?". Ikke nytt kjøkken eller nye vinduer, male gulvet eller bygge noe, men båt. "Ja, det...trenger vi sikkert?" svarer jeg, som aldri har vurdert å skaffe båt. Men vi har tross alt hatt familiemedlemskap i DEBK i to år til sommeren. Det er altså Dals-Eds båtklubb, med tilhørighet i Stora Lee. Gubben ville bli medlem i god tid før vi eventuelt(!) skaffet oss båt. Og nå er vi ille nærme! Akkurat i kveld har han vært på årsmøte, og skulle du ha sett på maken - han er allerede valgt inn! Hvorfor er jeg ikke forundret? Og båtpraten har vi allerede hatt, med to blide nordmenn i Ed som skal selge snekke. Da blir´e vel snekke, da. Åsså er vi - til tross for at vi bor i Bullar´n - veldig glade i det lille tettstedet Ed, med alt det har å by på, i tillegg til elgparken. De siste fem årene har vi tilbragt mang en lørdagsformiddag i havnekaféen ved Stora Lee. Dette lille havneområdet ligger beskyttet til mellom åser og skog, og er et godt mål for kjøreturer om sommeren. Selv om det er vinter og alt er stengt, tar vi gjerne matpakke og te på bryggekanten. Bildet under er lånt fra båtklubbens nettside (ukjent fotograf):


#storalee #dalsed #dalsland #storaleehamncafé #dalsedsbåtklubb #visitsweden

Dersom du fristes av det svenske landskapet og vil se hva denne delen av Sverige kan by på, kan du ta en titt her: Dals-Ed og Dalslands kanal.

Nå har gubben kommet hjem fra årsmøtet, høy på flere kopper kaffe, og skravler som en overstadig engasjert husmor på Ullaredshopping. Jeg svarer "ja" og "ha" og "mm", men oppfattes som lite engasjert, skjønner jeg. Okei, folkens - ha en fortsatt fin søndag. Jeg bør kanskje vise mer interesse for båt? :-)


#oslofjorden #visitnorway #oslove #solnedgang #sunset #båterbåt

Vintervakkert

Jeg sitter her i senga og lurer på om det er mulig å leve av bloggen. Yrker som blogger og vlogger er framtidens yrker, sies det. Men må alle handle om enten mat, interiør eller klær og sminke? Jeg har titta innom noen "typiske" blogger i det siste. Det var mye intetsigende greier der, gett. Unge damer som ser ganske like ut, og som bl.a. lurer på om de skal legge inn fett i rumpa for å få Kim K-rumpe - altså stooor rumpe. Kanskje fettdonator blir det store i framtiden? Vi kan jo gi blod, så hvorfor ikke fett? Fettdonator må jo være et fredelig yrke? Et yrke uten stress, hvor du kan veksle mellom å stå, gå og sitte. Du kan arbeide selvstendig eller i gruppe. Kroppsarbeid har fått en helt ny betydning! Mye rart en skal fundere på her ute i Bullar´n.
Åsså lurer jeg på hvorfor det alltid er fint vær når jeg sitter syk i senga? Bare for å erte? I går, for eksempel, lå jeg under dyna og frøs og svettet om hverandre. Jeg hadde ille lyst på te, men det var så uhorvelig langt ned på kjøkkenet. Da lå jeg der, da, og tittet ut av vinduet. Og DER! DER var dompapen! Endelig! Den lille, røde ballen som jeg har savnet så inderlig fløy lett og fornøyd mellom bjørk og gran. Vi HAR dompaper likevel. I alle fall én. Dæven, dere. Det er nesten så det er moro å ha vondt i halsen. Og da ble jeg så oppkvikket at jeg rett og slett lagde en kanne te. Fikk lissåm litt overskudd, jo.


#bullaren #bullaresjøen #visitsweden #winterwonderland #linepaalandet

Det skal være vinter i Bullar´n i en dag eller to til. Deretter skal alt regne bort. Åsså nå som det har blitt så vakkert ute. Dette er et landskap som kler å være hvitt. Falurøde hus og en masse skog som blir tung og eventyrlig med snø på greinene. Det er en fryd for øyet. Jeg sitter her ved vinduet i solnedgangen og kjenner på en fortsatt stor takknemlighet for å få bo her. Jeg gløtter på vinduet og hører...ikkeno´! Det verste fuglekvitteret har gitt seg for dagen, og alt faller til ro. En tynn månesigd lyser svakt i sør-øst, og i kjølvannet av solnedgangen ligger det ei lys rosa-lilla stripe på vesthimmelen. Nesten som i Tomten - en vintersaga av Viktor Rydberg. Jeg insisterer: Se denne dersom du ikke har gjort det før. Den gir et lite innblikk i hvordan den svenske landsbygda kan være.
Og så er jeg så ille fornøyd, for kusine Sylvia svikter aldri: Ho hadde "Den store nisseboka"! Bibelen min! Min store glede i den litterære verden. Og gavmild som alltid; jeg fikk med meg boka hjem - rett og slett i gave. DA kan jeg puste ut. Boksamlingen er hel igjen. Takk, vakre Sylvia.


#solnedgang #vinterisverige #visitsweden #winterwonderland #linepaalandet #bullaren

Kun en liten søndagshilsen i dag

Hei, alle! Innlegg følger, men gi meg et par dager. :-) Legger ved et vintermotiv mens dere venter.

Sofaer og fuglebrett og sånt

Merkelig hvor godt det er å være inn i den lune peisvarmen på en søndag i januar. Sier til gubben: "Vi burde egentlig gått tur, da", men han grynter bare til svar. Jeg nipper lykkelig videre til tekoppen, og er generelt veldig fornøyd med å lese bøker, skrive blogg, bla i elgebilder og fundere på om vi skal satse på en dyp lilla velursofa utover våren. Alt er jo fanden steike beige, mokka eller lys grått. Men så fant vi denne fantastiske mengden sofastoffer i møbelbutikken i Ed. Farger og tekstur - alt du kunne ønske deg. Åsså denne skrekkelig dyre fåreskinnsstolen med skammel, som er så innmari god å sitte i. "Denne skal jeg ha når vi flytter til Skåne", sier jeg. Altså, når jeg blir pensjonist............Visste du ikke det? At målet er Skåne? Ei lang, lav, hvit Skånelänge, med synlig bindingsverk, bred steintrapp og dobbel inngangsdør. Stokkroser, revebjeller, valmuer. Utsikt utover Österläns åpne åkerlandskap med små kullar. Og i det fjerne glitrer Östersjöen. Det eneste sikre er forandring, som sagt. Følg med på bloggen. Kanskje den neste vil hete "Lineharlandet"? :-D Jeg må le litt når velmenende mennesker sier: "Det er viktig at du slår rot". Det er da ikke noe mål å gro fast! Verden er full av vakre steder som venter på at du skal komme og bo. Og hjemme er der hvor jeg kjenner at det er godt å være. (Ta det med ro, gubben, det er 12 år til pensjon.)


Et sted med garanterte forandringer er fuglebrettet!

Og når vi snakker om forandring. I forrige innlegg funderte jeg litt rundt det å skulle drive eget. Vi kom i snakk med en kar i går som forklarte oppbragt om arbeidsgiveravgifter og beskatning av de som har eget firma her i Sverige - GLEM DET!! Skatte- og momstrykket er så digert at jeg måtte ha vært alvorlig på styr dersom jeg vurderte å etablere noe her i Bullar´n. Nei, takke meg til ansettelsen der jeg er nå.
Men på den annen side - i løpet av dette året vil både gubben og jeg måtte bryne oss litt. Det ser ut til at vi får noen oppgaver her i lokalsamfunnet. Mer om det i løpet av februar.

Ønsker dere alle en flott søndagskveld og ei god uke. :-)


Verandaen ser så ensom ut i vinterkulda.

Nytt år - nye kreative krumspring. Heng med!

I går gikk jula ut av huset igjen. Det ble litt tomt uten staken i vinduet og juletreet, men med litt vasking og ordning og lamper og duker, så ble det så fint her, atte. Kjenner du følelsen av å være forelsket i hjemmet ditt? Hver gang jeg runder svingen bortved åkeren her, blir jeg helt salig i blikket og piper av lykke: "Hjemme!". Tenk at det klaffet så godt? En tar jo en sjanse ved å flytte ut på den måten som vi gjorde. Det er aldri godt å si om endringene vi foretar blir vellykket, eller om det bare blir helt feil. Det er nok også en form for takknemlighet, kanskje lettelse, som gjør at jeg liker meg så inderlig godt her på åskammen. Og "alle andre" liker seg også veldig godt her. Det var mest ment som fleip det jeg skrev i forrige innlegg; om tredagers retreat i Bullar´n, men det er kanskje ikke så dumt? Et av ankepunktene mine når det gjelder å tenke ny karriere, er bl.a. at fast ansettelse er trygt og greit og enkelt og alt det der. Mens eget firma er usikkert, nervepirrende, mye jobbing og mye ansvar på en helt annen måte enn jeg har nå. Vil jeg det i en alder av straks 50? Og hvorfor blir vi så trygghetssøkende når vi blir eldre? Pensjonspoeng. Fast inntekt. "Vi vet hva vi har..." etc.
Jeg husker for mange år siden en kollega som var temmelig trøtt på jobben sin. Vi tok en alvorsprat, og han sa at han skulle forsøke å holde ut til pensjon. "Holde ut i 20 år til?" spurte jeg. Få uker etterpå hadde han funnet ny jobb. Men det er langt mellom å skifte jobb og etablere firma. Og jeg er langt unna å være lei jobben min, så ta det med ro, Marianne og Tone - jeg kommer i morra. ;-)
Men så er det den lille stemmen langt baki der.... Og jeg minner meg selv på at jeg har gjort det før; brøt opp fra det kjente, flyttet til utlandet, etablerte et firma og hadde det storveis i noen år. For hva står vi igjen med dersom vi aldri våger?


#skrivekurspåkreta2006 #detskrivendemenneske

Får jeg "bjuda på" et innledningskapittel til en roman? Novelle? Selvhjelpsbok? Uansett - her kommer det:

"Ytterst på klippestupet, rullet sammen til en blåskimrende ball, ligger hun urørlig. Den nakne ryggen sanser livet. Vinden rusker i henne og bærer med seg duften av oregano og salt hav. En sliten hofte presser mot en stein eller en kvist; kanskje ei bærtue. Kravlingen i buskene rett ved stanser et øyeblikk. Venter. Månen steker kinnet hennes, bader det kneisende fjellplatået i Egeerhavet, og den legger all sin kraft i å hjelpe henne å huske lyset.

I natt har hun et valg. Og hun skal velge. Hun skal vippe kroppen over klippen og rulle utfor. Klemme knærne fast til brystet hele veien ned. Albuene tett inntil siden, men likevel la klippetennene flerre deler fra kroppen hennes, gjøre felter blodige og hudløse. Knekke skjøre bein. Rulle, rulle nedover fjellsiden og til slutt møte vannet der nede med et bestemt plopp og et skrik helt uten stemme, hvis hun ikke allerede har knust hodeskallen eller revet i stykker den tynne nakken. Hun skal farge champagnevannet rosa, feire det som skjedde, og legge seg til hvile mellom kritthvite steiner, rett under vannflaten. Dagen etter kan turistene fosse inn og hvine i forferdelse, eller bare beundre synet av død og liv i forening. Ikke se på meg, idioter, tenker hun, men hører hvor dumt det lyder. Selvfølgelig vil de se henne. Øyne som måler henne, verdien hennes. Hun er inderlig lei av å bli sett, men nå skal hun stanse det. Havet brummer og lover langt der nede. Strekker seg sultent oppetter fjellveggen for å ta henne i mot.
Mørket er intenst nå, men månen kjemper for å holde det lyst rundt henne.
- Så du syns ikke at jeg skal rulle utfor?
Den nakne kroppen har stivnet etter flere timers månebading. Gåsehuden er konstant. Natten er kald her i sør, slår det henne. Lyset er sterkere, mer intenst. Fargene er bearbeidet av gudene, det er hun sikker på.
Kroppen krever en avgjørelse snart. Hvis hun ligger slik lenger, klarer hun i alle fall ikke å rulle over kanten og ned i hvilen. To mørke knappeøyne piler mot henne i natten. Hun skvetter og kjenner at kroppen ikke er så død som hun trodde. Det lille dyret stryker mot leggen hennes og stanser opp.
- Rulle eller ikke rulle, spør hun. - Ta tilbake dagene, eller ?.?
Hun velger å strekke et stivnet bein og sliter med å finne balansen. Legger seg over på ryggen og kjenner etter om det er mulig å komme tilbake til livet. Og hvilket liv? Her på kanten av stupet er det ikke mye å hente. Hun driter i hva som skjer. Med henne og med andre. Bevisstheten hennes er presset til det ytterste, og hun har ingen følelser igjen for det hun forlot eller det hun eventuelt velger nå. Likevel, hun er midtveis i livet.  Hun har et sinne, en sterk følelse av at livet skal være noe mer før det tar slutt. Og hun vil ha det!

Under månen på toppen av klippen ligger en sjøstjerne. Hun har ligget der i mange timer nå. Et lite menneske som strir med livet. Noen bærer med seg klippen i tankene, mens andre oppsøker den fysisk. Alle strever de med avgjørelsene. Denne lille mauren bestemmer seg for å reise seg opp og gå. Bort fra klippekanten og tilbake til landsbyen i fjellet. Ingen kjenner henne der. Ingen bryr seg. Ingen så henne forlate huset, ingen ser at hun returnerer. Haltende, frysende, blek.

Neste morgen varmer solen et lavt steinhus i et fremmed land. Hun sitter på trappa, tullet inn i ei lysegrønn badekåpe. En rykende tekoppen står strunk og venter ved ankelen hennes. Fiskebåtene tøffer forbi langt der nede, og det gnistrende blå havet betyr avstand. Hun må ikke dra sin vei, hun må ingenting, hun må bare velge. Vissheten er lett å bære."


#skopelosidetfjerne #østforskiathos #egeerhavet

Det nye året har startet

Hurra! Det er et skinnende blankt nytt år, det er tirsdag, og jeg har 11 laaange, slappe fridager bak meg. De siste tre ble tilbragt på hotell i Håvedstaden (Oslo), og det nye året ble ønsket velkommen med både operaforestilling og deretter god mat i sjette etasje på Majorstua. Selv om livet er flott i Bullar´n, må jeg ha litt bypåfyll innimellom. Og jeg har ikke veldig mye i mot å tusle rundt i de roligere strøkene av Oslo by - "denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den" (Hamsuns Sult). Og når vi først er i gang; jeg savner nærheten til alle de gode kulturelle opplevelsene som en storby gir. Teateret, opera og ballett, museene, kunstutstillingene, fotoutstillingene etc etc. Og disse tre små dagene på hotell dekker noe av behovet. Jeg er ikke dagsturtypen. Det blir for knapt. Måtte gudene forby, men skulle jeg slumpe å bli alene en gang i framtiden - da flytter jeg glatt til en kjekk, liten 70-kvadrater på Uranienborg. Eller Frogner. Eller Majorstua. Med hatten på snei, og "båbler" i glasset, finner du meg på vernissage på Galleri Nobel! 


#ronnieoglinepåtur #bogstadveien #nyttårsaften2017

Men tilbake til realiteten en januardag i 2018 - Livet på landet. Her går det sin vante gang. Det første som møtte oss da vi kom hjem i dag, var en sverm med meiser og spurvefugler som kjeftet iltert fordi vi ikke hadde fylt opp fuglebrettet. Men i all verden...... De har fire kokosnøtter fulle av talg, et svært fuglenek og meiseboller i "røret". Men så er det noe helt spesielt med ferske jordnøtter på brettet, da. Til og med ekornet så litt molefonkent ut. Og tror du ikke at de fem nøtteskrikene har fått en sjette venn på besøk. Snart bruker vi halve lønna på fuglemat. Hvis alle bullingfuglene og -ekornene skal invitere "alle de kjenner" på både frokost, lunsj og middag, må vi øke budsjettet ytterligere. Men det er jo så koselig og livat! Ta seg en kopp te på lørdagsmorgenen, sette seg til med beina på en stol og bare nyt synet gjennom ruglete, gamle vindusruter. Det er masse som skjer på et fuglebrett. Dette kunne kanskje vært en forretningsidé? "Tredagers retreat i Bullar´n - yoga, coaching og fuglebrettmeditasjon".


#skaldetværenoemer? #trerettersalledager

I morgen begynner hverdagen. Jeg har ingen nyttårsforsetter, men tar det som det kommer. Leve lett, og være glad for det enkle. Men når sant skal sies; jeg tenker å begynne året med en toukers faste-/juiceøkt. Bare for å rydde opp litt, resette og være snill mot denne kroppen som har vært med i mange år. Da er det bare å alliere seg med kollega Tone.....som kan være veldig streng, og det er akkurat det jeg trenger nå. Arbeidsuke - her kommer jeg! Bring it on! :-)

Godt nytt år fra Bullar'n!!😀🍷🎉🐁🦌🎄

Vi sender et stemningsbilde fra Bullar'n. 😉

Jul med regn og godt humør

Hmmm. Er det ikke mistenkelig grønt og varmt ute? Det er første juledag, og det er nesten like mange varmegrader som på en gjennomsnittlig norsk sommerdag. (Merk deg "norsk", siden det er langt varmere her i EU.) Og det har snudd! Snart spirer de første grønne skuddene, og fuglekvitteret tar seg opp igjen. Akkurat nå er de litt mutte. Men det er vel ikke så rart når du blåser av fuglebrettet, og blir skylt videre av sidelengsregnet vi har hatt i to dager nå. Men én ting lurer jeg på: hvor er alle dompapene? Jeg har ikke sett en eneste én i løpet av tiden vi har bodd her. Har vi ingen? Jeg mener - skal ikke skogene her i nord være fulle av dem om vinteren? Det står på Wikipedia at noen vintre drar mange til Danmark og Mellomeuropa. Jeg sier ikke noe på det, men har de ikke et ansvar her? Vi forventer jo å se dem på fuglebrettet! Ingen vinter uten dompap, lissåm.


#førstejuledagdulissåm #våttoveralt

Selv om det er grønt og mildt er det hyggelig og godt å fyre i peisen, drikke te og bare nyte det å være til. Det har gått med litt mye sjokolade, marsipan og julebrus, men det har også vært ribbe fra lykkelige, frittgående bohuslänske griser, riskrem fra Kurland, Sarpsborg, og gaver fra fjern og nær. Og akkurat nå er det Eat. Pray. Love på DVD. Livet er ille bra. Nå i romjula er det også tid for selvransakelse, men det er inntil videre hemmelige tanker. Men jeg gleder meg til tiden som kommer, ha nyttårsfest med ØKS AS, til å feire mitt 50. år, til bestis Tine skal bli naboen vår, til vår og sommer i Bullar´n, til bobilturer med gubben - jeg generelt gleder meg! :-)
I morgen skal jeg forsøke å kjempe meg fram i stormen; bort til søplekassa. Mitt "førstejuledagsløfte" er å redde meg selv fra meg selv. Nå er det nok med sitting og dårlige bortforklaringer. Jeg. Skal. Bevege. Meg. Mer!
Bare for inspirasjon - her er et sommerminne fra meg til deg. Fortsatt god jul!


#bullarenerbraiallslagsvær

Veps, sommerfugl og mus

Nå begynner det å nærme seg julefri. 11 hele, skinnende, endeløse dager med fri. Det er nesten uvirkelig. Åsså ble det så fint her, med blondegardiner og røde julehjerter, nisser og engler i salig blanding. Og i kveld skal jeg lese enda et nyskrevet juleevangelie for gubben; med innlevelse og teaterstemme. Lurer på om teamleder Mariann visste hva ho satte i gang, da ho utfordret meg på å skrive om juleevangeliet. Det finnes jo så mange tenkelige versjoner, og historien er jo den samme. Jeg bare pynter litt på det. Til neste år tenker jeg at vi setter opp et teaterstykke på jobben, men framføring under julelunsjen. .....stakkars jävlar.
I dag har det vært en strålende dag i Bullar´n. Gubben og jeg har lagd julegave til søster Heidi, og vi har fnist og gapskrattet om hverandre. Gled deg, Heidi! Og i morgen skal jeg kjøpe.... for å lage ...... til venninne Tine som er nybakt huseier i Bullar´n! Jaggu vant ho budkampen, og vi er ille glade for å få henne som nabo. Og siden gubben ønsker seg snekke, så kan han bruke Tine som båtkone. Han har mye fri, og jeg JOBBER HELE TIDEN!! Ja, slik føles det innimellom når han har turnusfri - igjen. Jeg syns at kommuneansatte skulle få lov til å føre over noen fridager til ektefeller som er statlig ansatt. Åsså jeg som er så forelska i hjemmet mitt. Finnes det ingen velferdspermisjoner som går på "kjærlighet til hjemmet". I alle fall de tre første årene i nytt hjem.

Når det kommer til overskriften; det var dagens "fangst" innendørs. Det har bodd en stor, dorsk veps på kjøkkenet i noen uker, åsså hadde jeg lissåm ikke hjerte til å kaste den ut. Og det jeg trodde var mus i juletreet var faktisk en stor brun sommerfugl som våknet til liv. Men oppi taket, rett over senga vår, bor det ei mus eller to. Vi har musepipere på soverommet, men tror du den fordømte musa lar seg skremme av det? Den har hele dagen å ta av, men velger å være aktiv akkurat når vi skal sove. En av disse dagene skal gubben få sage et hull i taket og sette opp ei felle. NÅ holder det! Musa er vakker, men tross alt et skadedyr. Og ja - vepsen gikk på huet og ræva ut i dag. Sommerfuglen har fløyet, tror vi, men hvor?

Ha en hyggelig førjulstid uten stress, jag og mas. Det ordner seg, skal du se.

Ta en banan! Ingen helg uten elg. :-)

O julefred og alt det der

Da er årets julebord på jobb unnagjort, årets første snø har kommet, og treet er ferdigpynta, i et skremmende varmt hus på landet. Detta lille torpet med fjorårets nye innsats i peisen; aldri har vi bodd varmere, hverken gubben eller jeg. Svenskenes svar på Jøtul heter Keddy. Murermannen som satte den inn sa at "dette er en V8-er - kjør på - den trenger fuel". Men at vi skulle tusle rundt i underbuksa, da! I desember! Åsså så mange som trodde at vi skulle fryse. Ute i skogen, i det gamle huset. Da har de ikke bodd i tømmerhus før. Og nå er det stæsja og staselig her hos oss. Jeg har trippet rundt i husmoruniformen min i hele dag (he he!), samlet en mengde husmorpoeng, og lar kvelden sige inn over Bullar´n, i visshet om at, dæven, i dag har jeg ikke sitti mye på rævva! Legger ved et bilde for ....inspirasjon?


#jegsaatjeghaddehusmoruniform #nyetøfler

Jadaså.....neidaså....... Må jo pønte seg litt innimellom. Som kollegaen min sa: Hva driver dere egentlig med, der ute i skauen? Både det ene og det andre, skal jeg si deg. :-)
I etterkant av fagdagen vår på fredag, da bl.a. blogger og vlogger ble nevnt som yrker som kommer sterkt, har jeg tenkt litt ekstra etter om ikke det bør bli en vlogg snart, også. Kan aldri få nok av å skravle foran kamera. Har du forsjempel sett denne: Verdensdagen for psykisk helse. Det er et eller annet skuespillergen som trigges når jeg ser et kamera. Det er så moro å underholde, få folk til å kose seg og le. Skal ikke se bort i fra at det kunne ha blitt et levebrød.
I disse dager skriver jeg alternative juleevangelier, slik at kollegene mine har en oppbyggelig adventstid. Neste ukes evangelie er inspirert av Ingmar Bergmanns "Scener fra et ekteskap". Gled eder! Blir lissåm litt inspirert her ute i Bullar´n. Har de rette omgivelsene for kreative krumspring.


#illeromantiskutepåbygda


#svartplastjuletreblirogsåordentligjuletre

Åsså er det noe som alltid gjør dagen bra: favorittelgen  min! Elgparken har åpent på lørdager nå om vinteren. Jeg slenger ved noen bilder av kløing og kosing på høyt nivå.


#verdensvakresteelgokse #våtenussipanna
#dalslandsmooserance

En dag i selvmedlidenhetens tegn

I dag var det lissåm litt dritt. Sikkert på grunn av mensen, for ute skinte sola, og det var fuglesang og strålende vakkert i Bullar´n som alltid. Inne satt jeg og skulte ut. Vondt i magen, kramper fra tær og opp i hoftene, etc etc. For å skåne sarte lesere holder det med det. Og på slike dager er jeg sippete, stygg og alt er feil....i noen timer. Da er det jo midt i blinken å skrive blogg! For det blir jo ille moro for dere å høre på sytinga mi. Bare hør: Det er bare 79 dager igjen til jeg fyller 50. Ikke for at det er så ille, for jeg legger stor energi i å planlegge. Og tro det eller ei, men størstedelen av feiringa finner sted på jobben den dagen. Men altså; det har lissåm begynt å henge her og der. Øyelokk, kinn, huden på innsiden av låra, puppa - alt ser bedre ut når jeg ligger.
Tidligere i høst, da jeg var i Bergen med flotte damer som bl.a. Kari K fra KoRus-Øst, hevdet jeg at tiden var inne for en konsultasjon hos "noen". Kari skulle gå fra Bergen og hjem - og det er langt - dersom jeg begynte å fikse på utseendet, sa hun. Altså, Kari, det er mulig at du må begynne å trene, for jeg har særriøst tenkt tanken. Det må jo la seg gjøre å løfte litt på det siget som har kommet på hver side av munnen? Jeg ser jo rett og slett litt "furten" ut. Og det henget, Tone, på innsiden av låra - vi klarer vel å finne noen øvelser så jeg får fylt opp det igjen?
Det er ikke bare bare å eldes, sier jeg dere. Og det verste er; kollega Elin H sier at det for alvor begynner å skje når du fyller 50!! Men for f..., det begynte jo for alvor i 40-åra, mener jeg. Og mens vi er i gang - det er ca 4459 dager til jeg er pensjonist. Da skal jeg være så stiv i ansiktet av operasjoner og restylane at du bare hører i- og e-lyder fra denne munnen, for det er ikke mulig å forme munnen til en o eller a. Tror jeg. Men puppa har jeg rett og slett ikke tenkt til å gjøre noe med. Døm kan bare henge der, som døm alltid har gjort. Mennesker er rare........noen vil ordne nesa, andre leppene, noen vil fettsuges og atter andre planlegger analbleking!


#tjaikkesåilleforandraeller?

Men på den annen side: Så enormt mye rart, morsomt, merkelig og helt vanlig som har skjedd i disse 49 åra. Det er som døm sier: "Vi må legge liv til årene". Det tror jeg jaggu at jeg har gjort, og da må det jo synes at en har levd. Og takk til bestis Tine og søster Heidi som har vært der i hhv 32 og 45 år. He he! :-D Jeg klarer glatt 50 til med dere. Drit i forfallet - skål for livet! Det er nå vi er her.
Og med det ønsker jeg alle en glad adventstid - uansett livssyn og overbevisninger, rynker og sig!


#hariallefallpyntalittivinduet

Og det regner og regner..

Eller rettere sagt; tordenværet slo til for fullt, og det hagler. Og den trofaste Volvoen vår slenger med rumpa og kjemper seg gjennom slapseføret. Forstå det den som kan, men hvorfor legger folk søndagsturen til veikanten nå? Vi garanterer deg å bli spruta ned. Er det det du vil? Når hele veibanen er fylt av sørpe, og du insisterer på å gå der. Hva tenker du, da? "Dette blir en våt tur, dere. Kom igjen!" Merkelig vær, til tross. Vi har det lunt og fint her på åskammen. I alle fall jeg, som står med tekoppen bak gardina og ser på gubben som haster rundt i regnet for å sette ned "röyningskäppar" i år også. Ingen markering av vei - ingen snøbrøyting fra kommunen. Men han er helt enestående, han mannen min, for makan til slapp gårdskone har jeg aldri sett! Jeg prøver å snike meg unna det meste. Det er lissåm så ille godt å ha fri i helga. Lese bøker, planlegge en ny novelle, telle hvor mange timer jeg har stått på jobb denne uka, telle småfugler på fuglebrettet, loggføre når ekornet kommer og går, holde fyr i peisen, etc etc. Og når han roper ute på gårdsplassen, åpner jeg døra på gløtt og svarer med et spørrende: "Ja?". Og jeg gruer meg for svaret. Må jeg holde noe tungt? Bære noe stort? Sette blyantmerker når han måler opp? Eller som i dag - gru og pine - strø enerbærkvister rundt den gamle Bobla vår i garasjen sånn at musene holder seg unna. Jeg har tenkt på det hele høsten, men latt det være med det. Hele oppgaven tok 15 minutter........ Jaja, ikke alle gårdskoner er så ivrige på´t. Jeg er lissåm mer opptatt av å prøve julegensere og sånt.


#sørenogjegglemteåhatrutmunn

Neste helg er det full julepynting her på torpet. Det skal bli litt godt å få på plass julemåneden igjen. Det er like greit å gjøre masse ut av det. Hvite blondegardiner og røde sløyfer, blanke figurer fra Karen Blixen, elger i alle fasonger med nisseluer på, pledd med dompaper (én p, ja!), og juleduker. Åsså er det ikke så ille viktig med snø. Tørr, fin vinter som gjøre det lett å kjøre mellom hjem og jobb. Bar asfalt er undervurdert......eller er det ikke? Men akkurat på julaften og de neste to fridagene kan det godt komme litt hvitt. Og for første gang på 8 år skal jeg ha langfri i jula. Jeg gleder meg mer til det enn noe annet. Trenger ikke gaver, kjæresten min, jeg vil bare ha julefred. Sukk! Det skal bli godt.

Men ennå er det bare november. Legger ved et stemningsbilde fra Bullaresjøen, tatt i 2016:


#bullarenivintersol

Nå hører jeg gubben kutter sjampinjong på kjøkkenet. Jeg tror det er forventet av meg at jeg bidrar med noe. He he - ha en flott kveld.

I tenkeboksen

Denne lørdagen var vi på visning syv minutter ned i gata. Neida, vi skal ikke flytte, men vi har ei venninne som snuser på det svenske bondelandet. Det knatret i grusen da vi ankom, og blanke, røde husvegger møtte oss oppe på den lille åsen. Tre biler hadde funnet veien til denne lille idyllen på en lørdags formiddag. Og jaggu sto ikke megler Ludde og ønsket velkommen. Et kjent ansikt fra da vi var i startfasen i fjor våres. Sola skinte fra sydvest, og det kvitret og pep i busker og kratt. Like mange småfugler som lenger oppi gata. Ute var det ellers stille, med unntak av en nabo noen hundre meter borte, som ryddet skog. Vi kikket og kjente, luktet og krabbet rundt. Ludde forklarte og informerte, og venninna vår var ganske blid, til tross for de strenge brillene. Et friskt, lite hus som trygt kan vurderes, ble vi enige om. Nydelig eiendom til rundt en svensk million, og nå er det regning og telling på høyt nivå. Skatten er høyere i Sverige, strømmen ligeså, så en uføretrygdet må regne grundig på dette. Men alt-i-alt ser det ut til å lønne seg for henne.


#detteerhjemmehosossaltså

Etter en meget vellykket visning - for oss - var det på tide med lunsj på Röe gård. Kafeen med det eksepsjonelt gode sildesmørbrødet, husker dere kanskje. Ikke for at venninna vår er så ille ivrig på sild eller sjømat, men gubben og jeg derimot. Først en kjapp dotur, og deretter strålende lykkelige lunsjgjester som gleder vettet av seg til god mat. Og atter en gang et kjent fjes. Selveste Arild, tidligere kollega av gubben, på guttetur med to kompiser, kommer tuslende inn i kafeen. Vi klemmer og hilser, og slår oss ned ved et langbord. Skravler om sild og båtliv, badestamper og juleskinker, Volvo og leiligheter, og om pardusjing etter et kuldesjokk kvelden i forveien. En får være litt raus på guttetur, og dele på ....godene? Gutta skulle tilbake på hytta for mer av alt det gode livet byr på, og vi skulle videre på svensk shopping. Dette ble jo en ytterst hyggelig lørdag!


#jegvissteatdettebildetvilleblinyttigendag
#kreta2006

Nei, dere. Tiden er inne for en kopp te, og et par episoder av noe på Netflix. Ha en strålende uke på arbeid eller hjemme. Og kjør våkent - det er både glatt og fullt av rådyr. Ikke i byen, sa du? Bullar´n ä bäst, vettu. :-)

Vakre november

Nå begynner det jaggu å likne vinter her nede. Vi hadde en vakker solrik morgen, men alt var dekket av rim og frost. Flotte fotomotiver, men ikkeno´ særlig å mate fuglene i pysjen. Fort ut og inn er greit. En blir lissåm ikke stående ved fuglebrettet og fundere så lenge av gangen. Nå har vi endelig fått fuglebrettet opp i nesehøyde borti nærmeste grantre. Her forleden hadde vi fem nøtteskriker på, under og rundt fuglebrettet. Er ikke det ille mange? Jeg trodde vi hadde én! Som vi så veldig ofte. Hakeslipp når den hadde fire venner med seg. De kjempet om plassen med både ekornet og skjæra, og alle de forskjellige meisene. Og fuglelivet nådde nye høyder i dag da vi hang opp halve kokosnøtter, talgboller i høyden og ny, spenstig villfuglblanding på brettet. Det vil si at verandaen - som snart er ferdigbeiset - ikke lenger er full av fuglebæsj....og ekornbæsj. Så i år blir det lyslenker og potter med lyng og vinterplanter. Det blir ille romantisk, tenker jeg. Åsså har jeg arvet verdens fineste blondegardiner av tante Berit. Den som overgår julestua mi i år, den skulle jeg likt å treffe. Men alt er realtivt - jeg har svart plastikkjuletre med haugevis av lys på. Det blir pyntet til trengselen med mørkerøde kuler og messingfargede dingeldangler. Og i vinduskarmen skal det stå det et lite julekor og lyse, med engler og nisser. Mer om det i desember.


#bestestedetiverden

Gubben flyr litt rundt seg selv nå, det er så mye som skal gjøres før vinteren. Han snekrer, flytter rundt på møbler og ved, ruller slanger og demonterer "uteting". Skifter dekk, rydder i boder, kommer løpende inn med hodelykta på snei: "Jeg må bæsje!", og forsvinner ut i mørket igjen. Og inne i stua går bondelivet sin vante gang: jeg støvsuger, vasker opp, tenner stearinslys, betaler regninger, og gjør generelt mange tradisjonelle "dameting". Og etterpå skal gubben lage pizza.......for det er en "manneting". Kanskje jeg skal forsøke meg på et glass rødvin, skravle litt og holde ham med selskap? Men først blogg. Og i dag slenger jeg med noen flere bilder.

Og når vi først er i gang; det kan aldri bli for mange bilder av Älgert! Selveste storoksen, selv om sønnen hans Ludde offisielt har utkonkurrert farsa´n i år. Det var ikke store kampen, sier gutta i parken, det ble lissåm bare sånn. Älgert er 13 år nå, og tiden var inne for å abdisere, men det er ikke vanskelig å se hvem som er vant til å være selveste alfahannen. Älgert er den selvfølgelige hovedpersonen. Forrige mandag ble det gjort filmopptak i parken. I seks hele timer ble Älgert flyttet på, plassert og ordnet med, uten protester. Med seks kilo bananer som lokkemiddel. Kamerateam, diger green screen og masse greier. Filmen kommer neste høst - følg med, følg med. Og jeg sier det igjen: Hadde jeg vært ei elgku, hadde jeg vært helt på knærne etter ham. Han er bare så vakker!


#Älgert #Hälge #iverdensfinesteelgparkidals-ed

Høners filosofiske sinn

Har du tenkt på det? Hva tenker høna når hun står der og hakker? Eller står rett opp og ned med det litt innadvendte blikket, når du skjønner at hun funderer. Eller når du sette deg på kne foran ei høne og stirrer henne dypt inn i øynene. Høna stirrer tilbake med et spørrende blikk. Eller er det bare jeg som ser det? I gruppeveiledningen på jobben - når vi skal snakke veiledning og gjøre hverandre bedre - da glir gjerne praten over i høner og horehus og sånt.............den gjør faktisk det noen ganger, uten sammenheng for øvrig. Jeg mener bestemt at høna hakker etter et par korn, retter seg opp i ryggen, skuer utover andedammen og grunner over filosofen Anaximanders utsagn: "Vann kan bare være vått". Når hun tasser inn i hønsehuset for kvelden, stanser hun opp, kikker på bakveggen og funderer på om det er noe i Platons hulelignelse. Vi skal ikke ta fra høna et filosofisk sinn, selv om hønseeiere mener at dette er no´ sprøyt. Verden blir mye morsommere dersom høna gjør mer enn å legge egg. Vet du forresten at kalkuner har lange øyenvipper? Jeg var så gira sist jeg koste med høner at jeg glemte å sjekke om hun hadde øyenvipper.


#hardennehønaøyenvipper?

Og når det kommer til høner og horehus; i en liten by i Belgia ligger det et knæsjt hotell i et veikryss. Både rent og pent og meget moderne. Vi stussa litt over de lilla lysene over hver dør og betalingsautomaten som var montert i inngangspartiet, men det stakk ut et blondt, blidt hode av resepsjonen som vinket oss videre. Vennegjengen vår utgjorde rundt 10 stk, vi trengte egentlig et hotellrom til, men det var dessverre ingen ledige. Gutta tok det med et smil og forberedte seg på å ligge trangt, men rommet var rikelig utstyrt med senger. Smilet forsvant når de oppdaget at toalettet var montert i et hjørne av soverommet, med ei stor grønnplante som eneste skille mot sengene. "Jeg skulle gjerne ha bæsja, jeg, sa en blek, men fattet ung mann. Her var det ikke mye privatliv. Vel innkvartert på rommene våre, oppdaget vi at de i naborommet var veldig.....amorøse. Åsså midt på dagen, da!? Og i rommet tvers over gangen var de også veldig amorøse. Men bare en time av gangen. Jeg tittet ut av døra, hilste på en smilende, formfull kvinne i kort lærshorts og dyp utringning, med en noe flau, voksen kar i dress på slep. De forsvant inn på et rom. Og jaggu var også de veldig ivrige midt på dagen. "Aaaah! Dette er et slags horehus", gikk det opp for meg. Men er det likevel noen grunn til at toalettet ligger kant i kant med senga? Hva driver disse belgierne med, egentlig? For ordens skyld - rommet vårt hadde forheng foran toalettet. Ikke for at det hjalp på dolydene til gubben.
Og vet du hva? Borgermesteren er stolt av å ha flest registrerte prostituerte i hele Belgia. Selvstendig næringsdrivende skattebetalende kvinner. Kveldstid var det omtrent umulig å oppdrive en middag eller noe å drikke i gangavstand til hotellet. Det eneste du kunne få var .......høne. ;-)

Ja ja. Sånn er´e ikke i Bullar´n. Tror jeg.

Så var det treningsprogram for oss som sitter for mye

De fleste av oss sitter seg syke. Vi sitter på vei til jobb. Vi sitter gjerne på jobb, og vi sitter når vi kommer hjem. Ja, nå snakker jeg om oss godt voksne med kontorjobber, uten barn som skal på turn, teater, fotball, dansing, karate etc - gjerne samme kveld. Det idylliske livet i Bullar´n medførte også mer trøbbel med hofte/nedre del av rygg, for nå er det en hel times kjøring til jobb, og selvfølgelig hjem igjen. Og da er det ikke en god idé å være lesehest, som jeg skrev om forrige søndag. Altså - jeg må opp og hoppe. Ikke bokstavelig talt (pga av puppestørrelsen, vet dere), men i overført forstand. Her kommer øvelser for lesehester og andre sittende:

- før du skal sette deg ned med boka; få noen til å gjemme den for deg. Du får 15 minutter til å finne den. Start!
- les første side høyt for deg selv (og dessverre andre) med overdrevne ansiktsbevegelser og sterk stemme. Gestikuler med armene.
- etter et kvarters lesing setter du deg godt tilrette på sitteknutene (som du har inni rumpeballene), rett i ryggen, ta tak i sofa- eller stolkanten, og strekk beina ut foran deg. Deretter løfter du strake bein høyt opp og senker langsomt ned, og gjentar 15 ganger. Bruk magen din!
- hver halvtime deretter reiser du deg opp, strekker deg så lang du er. Kjenn at du får kontakt med de små ubrukte senene og musklene, og legg deg flatt ned på gulvet på rygg. Reise deg sakte og kontrollert opp, strekk deg på nytt, og gjenta en tre-fire ganger.

Henger du med, Vivi? Du hadde forventninger, vet jeg. Jeg har ikke tatt med noen øvelser hvor du må ha armene over skulderhøyde, ser du. I stående strekk gjør du det som kjennes best for skuldre og armer.


#slikblirrumpanårdualdrisitter

- hvis du derimot ligger og leser kan det være effektivt å ligge på ryggen og sykle med beina med jevne mellomrom. Husk begge veier.
- legg deg over på maven og løft hhv overkroppen og underkroppen. Når du løfter overkroppen sørger du for å ha blikket ned i madrassen og avslappede bein. Når du løfter beina - forsøk å slappe av i skuldre, nakke og hals. Løft og hold. Tell sakte til minst fem.

Og hver gang du skal kjøpe nye bøker, må du enten
a) Lete gjennom øverste hylle i bokhandelen (uten å stå på noe) selv om du ikke skal ha forfattere på A, B eller C. Ta ut minst 10 bøker fra hylla - en etter en - og les bakpå.
b) Bestille bøker via PC, stående med lett knekk i knea, aktive lår og setemuskler, knær over tær, og gode dype pust.

Da er det bare å finne fram boka, da. Sov godt når den tid kommer.


#godeminnerfraseptembersola

(La du merke til, Tone, at jeg ikke nevnte deg et eneste sted? He he!)

Og der var det søndag igjen!

Akkurat denne oktobersøndagen har jeg veldig julestemning. Kan det være den forblåste, regnfylte dagen som minner om fjorårets julaften? Eller er det kirkeklokkene som "bjeller" i Mo kyrka? Hadde vel litt å si at vi var på julemesse på Baldersnäs i går, også. Julemesser gjør lissåm noe med julegenet mitt. Gløggdampen over store gryter, safrankake og brente mandler. Og kraftige pølsesnæbber med uvisst innhold, hjemmesnekra kranser, og tov og strikk og ull i lange baner. Nå er´e jul igjen, dere. I alle fall snart. En kan jo begynne å lure når kollegene slafser julemarsipan allerede, og julebrusen stråler med sin gullgule farge i butikkhylla. Ekte julebrus er gul, nemlig.


#gresseterfaktiskgrønnerepådenandresiden

Her i huset er det fyr på peisen og te og gode bøker. Så mange bøker at jeg begynner å bli alvorlig bekymret for å sitte meg i hjel. Vi sitter oss jo syke, men hvordan skal jeg ellers få lest alle de gode bøkene? Merk deg "lese" og "bøker". Ennå holder jeg meg unna "høre" og "lydbøker". Skal ikke se bort i fra at tiden er inne for gåturer med lydbok på øret. Men ute vil jeg gjerne ha full styring på det som skjer rundt meg, og da må jo øra være frie? Hva skal en stakkars lesehest gjøre?


#detteernattbordetsittdettenkerjeg #jegjugerdeterbokhyllavedsidenav

Neste søndag skal jeg presentere en diett- og treningsplan for lesehester, tenker jeg. Inntil da får vi gjøre det beste ut av det. Jeg har bare 72 sider som MÅ leses før jeg legger meg i kveld, og det er absolutt overkommelig. For i kveld skal jeg nemlig begynne på en annen bok som haster. :-)

God søndag og god høst!

Ikke i min villeste fantasi!!

Hvem skulle ha trodd at et drøyt år med lykksalig kosing i Bullar´n skulle resultere i seks ekstra kilo!? Her om dagen, naken og høstbleik på badevekta, lyste tallet mot meg. Et tall jeg aldri i min villeste fantasi hadde trodd jeg skulle få se. Åsså i underbuksa!? Nei NÅ! Nå får det være nok. Det hjelper ikke om gubben gledesstrålende utbryter: "Fiiine pupper!" hver gang han ser meg. Jeg driter vel i puppa, når magen henger utover underbuksa. Sjøkua Line. Flodhesten Line. Alt jeg ser i speilet er en diger mage og et par kjekke "lovehandles" på ryggen. Jeg skulle ha hørt på kollega Tone tidligere i sommer. I stedet satt jeg blid og gomlende på en Båtis i godstolen - PÅ EN VANLIG TIRSDAG. Ikkeno´ mer gomling. Ikkeno´ mer slafsing. DER stanset godismisbruket i hverdagen. Lurer på om jeg rett og slett skal henge opp et bilde av Tone på kjøleskapet? For å være på den sikre siden.
Dagen i dag startet med et stort glass vann og en drøy halvtimes tur i vakker Buller-natur. Sola forsøkte å bryte gjennom, bikkjene til naboen gjødde, og tyren til bonden svarte så godt han kunne. Med to skritt i sekundet, og kjekke små armbevegelser la jeg i vei. Og jeg følte meg så flink!
Vel tilbake i stugan rullet jeg ut yogamatta og vrei og bøyde, tvinnet og tøyde meg inn i salige yogaetterdønninger. Og gubben ble sendt i butikken for å kjøpe grønnsaker.

Anyway - livet er herlig, flotte høstdager, fin familie på besøk, gode kolleger å slarve med, frisk og sunn er jeg jo, og lever i gode kår i en vestlig verden som stort sett bare har luksusproblemer. Visdomstanna er trukket, og alt er velstand. Akkurat nå sitter vi her og googler "fönster". Torpet trenger noen nye vinduer utover, men samtidig har jeg så lyst til å beholde de gamle. Kollega Steinar sier at "det er jo bare å restaurere de gamle selv". Jeg syns jeg ser det, Steinar. Med kitt opp til albuene og vindskeive sprosser? Knuste glass og tiiimesvis med jobb? Tror kanskje vi kjøper noen nye som er helt like de gamle. Men uten det vakre, gamle glasset, da. Noe må man ofre for å kunne åpne vinduene sine. Det kan vi nemlig ikke gjøre nå. Dvs et og annet kan åpnes, men ikke alle. Ser du forresten at vi har andre vinduer innvendig? Her er det dobbelt opp med det meste. Mer å ta i - mer å være glad i. Hint-hint! :-D

Ha en flott uke; med og uten Båtis, men bare på lørdag, Tone. Kun lørdag.

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018